Viser innlegg med etiketten blogginnlegg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten blogginnlegg. Vis alle innlegg

torsdag 21. mai 2015

Da palmeolje, p@lme0lje og P A L M E O L J E ble sensurert av Freia

Hva gjør vi hvis kampanjen vår i sosiale medier feiler og "hele Norge" raser mot bedriften vår? Er det mulig å sikre seg mot at det skjer? Og hva er den egentlige konsekvensen for bedriften hvis det skjer? Vil det kunne merkes på salget? Vil bedriften i verste fall kunne gå konkurs? 

Påskeegg til besvær

Før påske i år opplevde Freia alle bedrifters mareritt i sosial medier. Det hele startet da en av Norges største bloggere, Sophie Elise Isachsen, i et blogginnlegg oppfordret alle sine lesere til å holde seg unna påskeeggene til Freia. Dette etter at hun hadde blitt gjort oppmerksom på at de inneholdt store mengder palmeolje. 

"Påskeegg inneholder mengder av palmeolje, som ødelegger stort for planeten og alle oss. Freia er virkelig en versting når det kommer til bruk av palmeolje, og ødeleggelse av regnskogen." 
Fra bloggen til Sophie Elise 

Blogginnlegget til den populære bloggeren ble lest av omkring en halv million lesere og slik fikk Sophie Elise skikkelig fart i debatten rundt bruken av palmeolje og følgene dette har for regnskogene. Flere bloggere meldte seg på, og blogginnlegg og meninger ble delt i ulike sosiale medier. Landets nettaviser skrev selvfølgelig også om saken og flere spådde at dette måtte få innvirkning på salget. Men Freia tok det hele med knusende ro og mente det ikke ville påvirke salget.

Bilde hentet fra Nettavisen

#Detnære

Freia hadde imidlertid ikke forutsett at hashtag-kampanjen deres #Detnære for Freia Melkesjokolade skulle bli utnyttet av motstanderne av palmeolje til å uttrykke sin misnøye med selskapet.

"I tillegg så vi også før helga flere grupper som begynte å bruke kampanjeplattformen på forskjellige måter. Noen for å spre budskap og meldinger som absolutt ikke egner seg på trykk, en gruppe som begynte å bruke plattformen for å rette fokus på palmeolje, samt etter hvert flere og flere som har hatt det veldig moro med å pushe grensen.
Når det gjelder Freias melkesjokolade, inneholder den ikke palmeolje overhodet, og dette var en kampanje for den sjokoladen."
Kristian Hvilen, nordisk kommunikasjonsdirektør i Mondelez International, til Dagbladet

Kampanjeplattformen var designet slik at budskapet og meldingene automatisk ble publisert på Freias Facebookside. Under ser vi et eksempel på hva slags meldinger Freia hadde sett for seg.


Bilde fra Facebooksiden til Freia


Isteden fikk Freia en ubehagelig overraskelse da Facebooksiden deres ble overfylt av meldinger av en helt annen type. Under ser vi eksempler på meldinger som ble skrevet for å uttrykke misnøye med Freia.





Bilder hentet fra Facebook og Twitter


Streng sensur

Så hva gjorde Freia da? De valgte å fortsette kampanjen, men å legge inn en liste med "fy-ord" de ikke ønsket i kampanjen sin. Dette var ord som palmeolje og regnskog. Prøvde man å skrive inn noen av "fy-ordene" fikk man en melding, som vist under.


"Vi beklager, denne teksten inneholder ord vi ikke kan publisere"
Bilde hentet fra Facebook


Men det viste seg at folk var kreative i stavemåter og ordvalg, og listen med "fy-ord" vokste. Dette gikk selvsagt ikke upåaktet hen i sosiale medier, og Dagbladet fulgte opp med flere saker om hvilke ord som var tillatt og hvilke som var sensurert. Til slutt ble hele listen offentliggjort og Freia så seg nødt til å stenge kampanjen.

  
"Fy-ordene" i Freia-kampanjen hentet fra Dagbladet

En kraftig omdømmesmell, eller?

Freia inviterte til nettmøte for å svare på spørsmål fra forbrukerne i etterkant av stengingen, men da var i følge flere Sosiale medier-eksperter skaden allerede skjedd. Tabben fra Freia ble karakterisert som en SoMe-smell og årets reklametabbe, i tillegg til å stemples som en kraftig omdømmesmell.

Men hva var den reelle konsekvensen av tabben? Ville dette egentlig kunne påvirke omdømmet og medføre konsekvenser for salget av påskeegg?


Solgte like mange egg som i fjor

I dag skriver Dagens Næringsliv at rasende bloggere ikke fikk stoppet salget av påskeegg. Til tross for 100 medieoppslag, negative blogginnlegg og sabotering av kampanjen ser det ut som salget gikk som normalt og at det ble solgt like mange påskeegg som i fjor. Sikkert litt skuffende for alle som trodde på nedgang i salget.


Grafikk som viser salg av påskeegg tidligere år


Suksess eller fiasko?

Så var dette en suksess eller fiasko for Freia? Ser vi kun på salgstallene, er det vanskelig å hevde det var en fiasko. Men ser vi på medieomtalen og det negative omdømmet i sosiale medier, er det likevel vanskelig å hevde at dette var en suksess. 


Freia gjør klokt i å evaluere sin strategi for bruk av sosiale medier. Ved å følge med på trender i sosiale medier, hadde det vært mulig å forutsi at en kampanje som baserer seg på forbrukerstyrt innhold i et selskap som er koblet til palmeolje, i beste fall kan beskrives som naivt. Her burde reklamebyrået til Freia visst bedre.


Åpenhet er veien å gå. Ikke sensur. Det holder dessverre ikke i lengden.


Videre bør Freia se på hvordan de takler kriser. Det er mulig man med slike salgstall kan tillate seg å opptre så arrogant som de gjorde ovenfor Sophie Elise, men mitt tips er at man bør lytte til kundene og vise ydmykhet i forhold til deres ønsker og behov. Det er mulig forbrukerne kjøper produkter med palmeolje i dag, men hvor lenge varer det? 



Bilde hentet fra Regnskog.no

mandag 4. mai 2015

Et blogginnlegg blir til

Denne bloggen har blitt til gjennom å besvare oppgavene gitt i faget Sosiale medier og WEB 2.0 på itfag/HiST. I leksjonene har vi lært basisen i faget, men vi oppfordres også til å finne mer relevant informasjon selv, gjennom å bruke kilder på internett og selvsagt i de sosiale mediene vi har blitt kjent med i løpet av studieperioden.


Lette høyt og lavt etter ROI

I blogginnlegget Måle, eller ikke måle, det er spørsmålet! lette jeg etter gode kilder om ROI, Return On Investment. Jeg sjekket bloggene i min RSS nyhetstjeneste, søkte i ulike grupper på LinkedIn og Facebook, samt på Twitter og SlideShare, i tillegg til gode, gamle Google. Som oftest handler det ikke om at det er vanskelig å finne informasjon, det er vel heller en utfordring å velge i mylderet av gode artikler. Denne gangen opplevde jeg likevel at mange av de kildene jeg fant handlet mye mer om hvordan vi kan få økt ROI, og ikke så mye om hva ROI er og hvordan vi beregner ROI, som var det jeg ville skrive om.


Hvordan gjøre et vanskelig tema enkelt?

Hvordan fanger vi interessen til lesere som ikke nødvendigvis definerer seg som den ihuga sosiale medier-eliten? Mitt mål med bloggen har vært å gjøre vanskelige tema enkle og forståelige, også for de uinnvidde. Spesielt viktig syntes jeg dette var da jeg skulle skrive om ROI. Synes du jeg lyktes med det? Skjønte du hva ROI er og hvordan det kan brukes for din bedrift? Legg gjerne igjen en kommentar!


Hvilke kilder brukte jeg?

Så hvilke kilder endte jeg opp med å bruke da jeg skrev om ROI? Les blogginnlegget og sjekk om det ble noen av disse...


Kilde på LinkedIn

Kilder på SlideShare

Kilde på Twitter

lørdag 2. mai 2015

Gamlemor ser deg - med Google Analytics

Visste du at verktøyet Google Analytics gir oss mulighet til å se hvor mange som har besøkt en nettside, hvem de er, hvor de kommer fra, hvilke interesser de har og hva de gjorde der?


Et blogginnlegg for oss som er glade i tall og analyser

Google Analytics er et gratisverktøy fra Google som benyttes til analyseformål. I følge Wikipedia retter verktøyet seg mot markedsførere, og ikke webmastere og teknologer. Google Analytics er med andre ord godt egnet for å analysere trafikken på en nettside for å måle om vi har lyktes med markedsføringsstrategier, kampanjer, såkalte landingssider eller generell oppbygging av nettsiden.

På nettsiden til Google Analytics guides vi greit gjennom oppretting av konto. Så må vi ha en sporingskode, eller Sporings-ID, som skal legges inn på den nettsiden vi ønsker å analysere. Dette kan ofte være litt kronglete, men på blogger som ligger på Googles bloggplattform Blogger, er det (selvfølgelig!) svært enkelt å legge til sporingskoden. Her lagres den bare i et felt under Innstillinger, og så er alt fiks ferdig, klart til bruk!


Men først må vi vente litt...

Det tar nemlig litt tid før Google Analytics er klar til å vise statistikken for nettsiden, men etter noen timer begynner informasjonen å tikke inn. Skjermbildet under viser en oversikt over hvor mange økter og hvor mange brukere som har vært inne på nettsiden i en gitt periode. Hvis en bruker er innom flere ganger, telles det som en ny økt. Kakediagrammet viser hvor mange prosent av brukerne som er nye. Vi kan også se at antall sidevisninger er høyere enn antall økter, og det er altså vist 1,6 sider i snitt per økt. Fluktfrekvensen viser om brukeren har klikket seg videre rundt på nettsiden eller om han har gått rett ut igjen.


Oversikt over hvor mange som har vært inne på nettsiden
Oversikt over hvor mange som har vært inne på nettsiden

Men la oss se litt nærmere på tallene. Hva er det egentlig vi ser her? Hvorfor er det en topp på kurven den 24. april? Og hvorfor er kurven på bunn den 29. april?


En strategi for å få opp aktiviteten på bloggen

For å bli kjent med verktøyet, valgte jeg å sette opp overvåking av bloggen min. Men da måtte jeg få noe trafikk inn dit. Samtidig ønsket jeg å teste ut hvilke kanaler som ga flest klikk inn på siden og spore aktiviteten til brukerne. Jeg måtte ha en plan...

  • Legge ut link på itslearning for medstudenter, 20. april
  • Poste innlegg på LinkedIn med oppfordring om å klikke seg inn, 21. april
  • Poste innlegg i gruppen Sosiale medier på LinkedIn, 22. april
  • Poste innlegg i gruppen Stort og smått om sosiale medier i Norge på Facebook, 23. april
  • Poste innlegg på Facebook-veggen min med oppfordring om å klikke seg inn, 24. april
  • Poste 2 - 3 innlegg daglig på Twitter, 25. - 28. april

Det hører med til historien at jeg ikke hadde linket til bloggen på LinkedIn eller Facebook tidligere. På Twitter hadde jeg imidlertid lagt ut link til bloggen flere ganger, så her kunne det potensielt komme inn brukere fra tidligere innlegg.

Venner på Facebook er kjekt å ha

Med denne informasjonen tilgjengelig, ser vi fort at vennene på Facebook var superivrige til å klikke seg inn og det forklarer toppen på kurven. Bunnen på kurven kom da jeg avsluttet "eksperimentet". Men hvorfor går kurven oppover igjen mot 1. mai? Hmm... Kan vi finne ut noe mer om det?


Kanaler
Oversikt over antall brukere i de ulike kanalene

Denne oversikten viser at brukerne deles inn i fire kanaler; Referral, Social, Direct og Organic Search, der Referral er den med flest økter. Klikker vi oss inn på Referral, får vi se detaljer om hvor brukerne har kommet fra. Som vi ser i kildeoversikten under, viser dette seg å være falsk trafikk, som faktisk aldri har vært innom nettsiden min! Noen har altså klart å hacke sporingssystemet til Google Analytics slik at statistikken blir feil. Dette er visstnok et utbredt problem med Google Analytics, og tips for hvordan vi kan få fjernet denne feilkilden finner vi blant annet her. Vi bør også sette opp et filter som fjerner vår egen aktivitet på nettsiden.


Kilder i kanalen referrals
Kildeoversikt for kanalen Referrals - som vi ikke ønsker å ha med i statistikken!

Når vi har fått fjernet den falske trafikken, ser oversikten slik ut. Vi har fortsatt den samme toppen og bunnen på kurven, selv om en betydelig andel av trafikken er borte. Sider vist per økt er en smule høyere, tilsvarende gjelder den gjennomsnittlige øktvarigheten.


Oversikt uten spam
Oversikt over hvor mange som har vært inne på nettsiden etter at falsk trafikk er fjernet

Brukere fra seksten fylker

Nå kan vi gå inn og se hvor i verden brukerne har kommet fra. Av 315 brukere, er 295 fra Norge. Vi ser at det helt klart er flest brukere fra Sør-Trøndelag, med Oslo hakk i hæl. Og mange av disse har vært inne på bloggen flere ganger. De har klikket seg videre og vært inne på nettsiden i 2 minutt og 3 sekund i gjennomsnitt.

Brukere fra Norge
Oversikt over brukere fra Norge


Flest kvinner

Vi kan få ut statistikk som viser at det er flere kvinner enn menn som har vært inne på bloggen, og det er flest brukere i aldersgruppen 35 - 44 år. Det er også mulig å drille seg ned og se hvor mange kvinner og menn det er i de ulike aldersgruppene. I tillegg kan vi få oversikter som viser interesseområder for brukerne.



Hvor kom de fra?

Oversikten under viser hvor mange brukere som har kommet fra Facebook, Twitter og LinkedIn. Kildene er listet opp flere ganger med litt ulike skrivemåter. Det gjør det mulig å se hvor mange som har brukt nettsiden i mobilvisning og ordinær visning. t.co står for Twitter. For spesielt interesserte er l.facebook.com og lm.facebook.com anonyme linker fra Facebook i følge denne nettsiden.

Oversikten viser også at brukerne som kom fra linkedin.com (5 stk) antagelig ikke fant noe av interesse da de har en fluktfrekvens på 100%. Brukerne fra lm.facebook.com (8 stk) var imidlertid i snitt 9 minutt og 37 sekunder på nettsiden, så selv om det ikke var så mange av dem, har de brukt mest tid inne på bloggen av alle. Antagelig er det disse brukerne som er i min målgruppe.


Oversikt over hvor brukerne kommer fra
Oversikt som viser hvor brukerne kommer fra


Hvor gikk de?

Men hva gjorde brukerne da de var inne på nettsiden? Hvilke blogginnlegg er mest lest? Det kan vi se av oversikten under som viser aktiviteten til brukerne i kanalen Social. En m=1 i adressefeltet betyr at brukeren har lest siden fra en mobil enhet. De to øverste adressene er hovedsiden som til sammen har vært vist 273 ganger. Vi ser også at siden nyttige har vært vist 58 ganger. Det var den siden jeg linket til i de sosiale gruppene på Facebook og LinkedIn, samt på Twitter.

Hvor kom brukerne fra?
Oversikt som viser hvor brukerne gikk

Fancy grafikk

En litt annen visning av den samme informasjonen ser vi under. Her kan vi også spore i hvilken rekkefølge sidene ble vist og hvor mange som falt i fra underveis.

Fancy grafikk
Fancy grafikk som viser hvilke sider brukerne har vært inne på

Direktevisning

En annen litt stilig visning, er Analytics Direktevisning, som viser selve nettsiden som spores og hvor mange prosent av aktiviteten som har foregått på de ulike delene på siden. Den er selvfølgelig interaktiv og vi kan klikke oss rundt for å se flere detaljer. De små oransje boblene viser at svært mange har klikket seg inn på hovedsiden, 91%.

Analytics Direktevisning
Analytics Direktevisning


Sanntid

Hvis vi har et stort nettsted med mye trafikk, kan det være spennende å se hvem som er inne på siden akkurat nå. Det er ikke like spennende på min blogg, men her ser vi hvordan det ser ut når én bruker fra Trondheim er inne på siden (og det er ikke meg).

Sanntidsvisning av aktiviteten på nettsiden
Sanntidsvisning av aktiviteten på nettsiden


Konklusjonen

Det er ingen tvil om at Google Analytics er et svært kraftig verktøy. Her har jeg kun vist et lite utvalg av mulighetene. Men når vi nå tross alt har vært igjennom all denne statistikken, grafikken og visningene, er det mulig å konkludere med hvorfor trafikken steg fram mot 1. mai? Jeg har nok ikke funnet et entydig svar på det dessverre. Hypotesen er at det er en treghet i brukergruppen. Noen er svært aktive på nett og gikk inn samme dagen jeg la ut postene, mens andre ikke bruker sosiale medier hver dag. Noen er muligens også mer aktive når de har fri. Vi ser at en del av brukerne har vært innom tidligere. Kanskje de ønsket å bruke fridagen sin til å gå litt mer i dybden? Dette viser at vi må følge brukerne over tid for om mulig kunne se et brukermønster. Har jeg sådd et frø som gir et jevnt sig av brukere, eller vil kurven gå ned til null igjen uten videre aktiv oppfølging og deling i sosiale medier?


Detaljer på bruk
Trafikken på nettsiden i sosiale medier fram mot 1. mai

Har du brukt Google Analytics eller tilsvarende analyseverktøy som følger med Blogger, Twitter, Facebook, SlideShare eller andre? Synes du det er nyttig? Legg gjerne igjen en kommentar.

fredag 27. mars 2015

Hvordan spre det glade og gode budskap?

Bloggen min lever et nokså stille og fredelig liv her på internett. Besøkstallene er relativt beskjedne og ikke noe å skryte av. Så hva gjør vi når vi synes vi har skrevet et veldig bra blogginnlegg, men ingen kommer innom bloggen for å lese det? Da må vi rett og slett ut å spre budskapet!


Rustet med Twitter og sekken full av hashtags

Twitter kan benyttes til å spre linker til bloggen og til blogginnlegg vi ønsker å dele med andre. Men hvis vi ikke har mange følgere, så er sannsynligheten liten for at noen legger merke til Twitterinnleggene våre uten at vi legger på såkalte hashtags (#) eller emneknagger. Bruker vi for eksempel #SoMe som emneknagg, kan alle som er interessert i sosiale medier slumpe til å se innlegget vårt. Og det er jo en god start!


Starte en dialog

Hvis vi har skrevet et blogginnlegg som omhandler noen som har en Twitterprofil, kan vi forsøke å få oppmerksomheten deres ved å ta med deres navn i Twitterinnlegget. Det gjør vi ved å bruke @-notasjon, som vist under i det fjerde og femte innlegget. Hvis de svarer, vil deres følgere få presentert samtalen i newsfeeden sin og kanskje bli nysgjerrige på hvem vi er. Resultatet kan være at de klikker seg inn på bloggen vår eller legger oss til som en de ønsker å følge.


Svare på andres innlegg

Ved å svare på andres innlegg, kan vi bli lagt merke til av deres følgere. Vi svarer ved å trykke på den lille pilen til venstre på innlegget. Da får vi automatisk opp @-notasjonen. Eksempler på slike svar vises i innlegg to og tre under. Her har jeg i tillegg lagt på emneknagger og link til mitt eget blogginnlegg. Merk at dette er en litt utspekulert måte å få flere til å besøke min egen blogg på! Ikke bare håper jeg at den jeg svarer går inn og leser innlegget, men også følgere av den jeg svarer, samt eventuelt andre som søker på disse emneknaggene.


Bilder kan gi ekstra effekt

I innlegg fem under har jeg lagt til et bilde i håp om at det skal tiltrekke seg mer oppmerksomhet enn bare tekst. Ekspertene sier at det skal være virkningsfullt. Ut fra besøkstallene på bloggen min, kan jeg ikke si at jeg merker noen stor forskjell.


Vær aktiv og legg ut innlegg ofte!

På Twitter er det høy aktivitet. Det betyr at hvis vi skal bli synlige, må vi være aktive selv. Jeg observerer at etter jeg har lagt ut link til et av mine blogginnlegg, får jeg faktisk økt besøk på bloggen(!), men effekten avtar raskt og varer maksimalt i to timer. Det er noe å tenke på!


Kommentere på Twitter eller bloggen?

Når vi så har fått lesere inn på bloggen, vil vi gjerne at de legger igjen en kommentar. Dette er viktig av flere grunner. Siden jeg skriver denne bloggen for læringsformål, vil jeg gjerne ha tilbakemeldinger og dialog rundt temaene på bloggen. Slik blir den også mer interessant for andre besøkende. Og mange kommentarer gir inntrykk av at bloggen er vel ansett og må også kunne sies å være et slags kvalitetsstempel.


Konklusjonen?

Kommenter og del i alle kanaler! Lykke til i jakten på nye lesere!


"Spamming" av Twitter for å få flere lesere på bloggen...
"Spamming" av Twitter for å få flere lesere på bloggen...

torsdag 26. mars 2015

RSS - Riktig Smart System?

Noen kan simpelthen ikke klare seg uten et RSS-verktøy. Er du en av dem? Jeg har aldri brukt RSS-verktøy av noe slag tidligere, men har testet ut verktøyet QuiteRSS i noen dager nå. Og ja, jeg skal innrømme at det er både praktisk og tidsbesparende.

RSS-symboletRSS - hva er det egentlig?

Men for å ta det fra begynnelsen. Hva er RSS egentlig? Du har kanskje sett dette symbolet på flere nettsider tidligere? Det betyr kort og godt at nettsiden er tilrettelagt for at vi kan abonnere på den via en såkalt RSS-feed.

RSS-feeden er ikke noe annet enn en XML-fil. XML-formatet har utviklet seg over flere år fra det først ble lansert av Netscape i 1999. I dag står RSS for Really Simple Syndication. Flere verktøy og nettlesere kan tolke innholdet i RSS-feedene. Det gjør at det blir enklere for oss å følge med på alle sider vi ønsker å abonnere på.


QuiteRSS - en gratis nyhetsleser

Jeg valgte å installere QuiteRSS mest fordi den var gratis, men også fordi:

  • den har et enkelt grensesnitt
  • den inneholder mye funksjonalitet
  • den er kompatibel med og kjører på alle plattformer
  • den er et open source-verktøy

Les mer om hvordan du installerer og tar den i bruk her.

Under ser du hvordan jeg kan følge bloggene til alle medstudentene mine. Enkelt, oversiktlig og veldig greit!


Eksempel på RSS i bruk
Eksempel på RSS i bruk

onsdag 25. mars 2015

Hvordan kan vi benytte Twitter til nettverksbygging?

I blogginnlegget Twitter er ikke noe for oss - eller? skrev jeg om hvordan vi kan komme i gang på Twitter, hvordan vi finner personer vi ønsker å følge og hvordan vi kan få dem til å følge oss tilbake. Men hvordan kan vi benytte Twitter til nettverksbygging?


Hva kjennetegner Twitter-bruken?

Etter å ha "hengt" på Twitter i noen uker nå, ser jeg at de fleste ikke bruker Twitter til å dele personlige hendelser, slik mange gjør på Facebook. Det er forståelig, gitt at det vi deler kan leses av alle Twitter-brukere i hele verden! Vi bruker rett og slett Twitter i en mer profesjonell sammenheng. Og med profesjonell mener jeg at vi bruker Twitter til å spre nyheter vi antar kan være av allmenn interesse, samt til å bygge nettverk og relasjoner som kan være nyttige for oss som enkeltpersoner eller for en virksomhet vi er tilknyttet.

#nettverk

Et nettverk av følgere

Et personlig læringsnettverk (PLN) kan benyttes til å skaffe seg mer kunnskap innenfor et område. Hvis læring er vårt eneste mål med Twitter, er det bare å følge noen aktuelle personer og virksomheter, så vil linker til artikler og annen informasjon de deler med sine følgere serveres til oss direkte i newsfeeden vår. Hvis vi imidlertid også ønsker å formidle noe selv til et nettverk av følgere, gjerne for å nå både eksisterende og potensielle kunder, så må vi bygge opp dette nettverket. Så hvordan gjør vi det? Vi kan faktisk bygge det opp ved å kjøpe følgere, som vist under, men det er vel ikke akkurat å anbefale... Eller hva mener du?


Buy Twitter Followers
Hentet fra http://buytwitterfollowersreview.org


Strategien - igjen!

I steden vil jeg selvfølgelig anbefale å følge den strategien for sosiale medier som vi nå vet vi må ha, se også blogginnlegget Strategi for bruk av sosiale medier - ja, takk! hvis dette er helt ukjent. I strategien bør vi ha definert hvordan vi ønsker å framstå på Twitter, hvem vi ønsker å nå, og hvilket budskap og innhold vi ønsker å dele for å bygge opp nettverket vårt av følgere.


Lister

Når vi har kommet i gang med deling av innhold, kan det være lurt å følge de vi ønsker skal følge oss. Slik får de vite at vi er til stede på Twitter og får mulighet til å følge oss tilbake. For å finne flere å følge, kan vi benytte oss av lister som andre har definert og som viser personer og virksomheter i en bestemt kategori.

Under ser vi Sosiale medier-listen til Nina Furu. Den inneholder personer som Nina Furu følger for å holde seg oppdatert på sosiale medier i Norge. Hvis vi også er interessert i sosiale medier, kan vi velge å abonnere på listen i tilfelle hun gjør endringer på den. En annen effekt ved å abonnere på listen, er at vi signaliserer at vi har samme interesser som den som har laget listen. Dette blir synlig både for den som har laget listen og de som ser at vi abonnerer på den. Slik kan vi gjøre oss mer attraktive å følge for andre med tilsvarende interesser. Vi kan også velge å følge et utvalg av personene på listen, slik som vist under, der jeg har valgt å følge 4 av personene på listen.


Sosiale medier-listen

Twitter er der det skjer

De fleste Twitterbrukere har tilgang til Twitter gjennom nettleseren på maskinen sin, men kanskje like ofte via en app på mobiltelefonen eller på et nettbrett. Andre igjen abonnerer på endringer og får tilsendt varsel som tekstmelding eller e-post, og kan sende oppdateringer tilbake til Twitter fra disse kildene. Det betyr at Twitter er tilgjengelig stort sett der man til en hver tid måtte befinne seg. Kombinert med at Twitter er så godt egnet for korte og raske meldinger, så blir Twitter en kanal som mange benytter til å kommentere aktuelle hendelser. Og det kan være alt fra fotballkamper til Stortingsvalg. Ved å knytte kommentarene til emneknagger, "møtes" alle som har interesse for denne hendelsen i Twitters nettsamfunn ved å søke på denne emneknaggen. På Twitter kan gjerne hendelsene kommenteres og diskuteres videre, langt utover det som er praktisk mulig å gjennomføre i andre fora. 


#webforum

Under ser vi et eksempel på at flere av deltakerne på fagkonferansen Webforum Norge har benyttet Twitter til å kommentere det de har sett og hørt under konferansen. Ved å dele informasjon på Twitter på denne måten, knyttes deltakerne sammen i et fellesskap på Twitter. Fellesskapet kan igjen føre til diskusjoner og meningsytringer som potensielt kan fortsette i lang tid etter at konferansen er avsluttet. Ved å legge ut presentasjoner fra konferansen på for eksempel SlideShare, og henvise dit fra Twitter, kan også personer som ikke var til stede på konferansen bli med i diskusjonene. På den måten bidrar Twitter til at det dannes et interessenettverk, som kan vokse seg større og større, og som kan være til stor inspirasjon og nytte for deltakerne i nettverket.


#webforum


Twitters styrke

Og akkurat muligheten til å danne slike store nettverk av personer og virksomheter med felles interesser, på tvers av landegrenser og ulike kulturer, er Twitters styrke. Flere personer og virksomheter har sett nytteverdien i å dele egen kunnskap, for så å kunne lære av tilbakemeldinger, tips og erfaringer fra andre. Noen synes dette er så positivt at de ønsker å styre flere personer inn på Twitter for å delta i nettverket sitt. Dette kan de gjøre ved å ha en såkalt Twitter badge eller widget på nettsiden eller bloggen sin. Den kan settes opp til å vise bedriftens siste aktiviteter på Twitter, slik som Webstep gjør på nettsiden sin, som vist under, nederst til høyre.


Fra Webstep sin nettside
Fra Webstep sin nettside


Men hjelp, hvordan holder vi styr på alle de sosiale mediene?

Hvis vi nå er enige om at Twitter er meget godt egnet for nettverksbygging og at vi ønsker å benytte Twitter, finnes det noen støtteverktøy som kan effektivisere deling av informasjon i de ulike kanalene? Svaret er selvfølgelig ja! NRKbeta har mange tips i blogginnlegget Sosial oppdatering på kryss og tvers (selv om innlegget er fra 2011). Men husk at oppdateringer i de ulike kanalene krever ulik tilnærming!


Det koster, men det smaker!

Vi må regne med å bruke ressurser på å være til stede i sosiale medier - hvis vi også ønsker å hente ut gevinster. Men treffer vi likesinnede i et inspirerende nettverk, så kan det altså se ut som det er verdt det!

Møtes vi på Twitter?


Figur fra NRKbeta-bloggen
Figuren er hentet fra NRKbeta-bloggen.

mandag 9. mars 2015

Twitter er ikke noe for oss - eller?

Ja, vi har hørt om Twitter, men er Twitter noe for oss? I følge Forbes, er fortsatt Facebook større enn Twitter. Likevel skal vi merke oss at Twitter har over 271 millioner aktive brukere, som til sammen tvitrer hele 500 millioner ganger i løpet av en dag! Altså skjer det ting her som kan være lurt å sjekke ut for en bedrift som er i ferd med å ta i bruk sosiale medier.


Forbes sammenliknet Facebook og Twitter i 2014
Forbes sammenliknet Facebook og Twitter i 2014

Hvordan komme i gang?

Denne uka har jeg testet hvordan man kommer i gang på Twitter. Jeg har testet Twitter som privatperson, og det vil jeg anbefale hvis du ikke har erfaring med Twitter fra før. Lærdommen kan du ta med deg hvis dere senere ønsker å etablere bedriften på Twitter. 

Det finnes mange erfarne og ivrige Twitterbrukere i Norge. En av dem er Elin Ørjasæter. Hun er så ivrig at hun har laget to introduksjonsvideoer til Twitter. De må du gjerne ta en titt på. 

Hvem skal du følge?

På Twitter kan du følge hvem som helst. Hvis du vil at de skal følge deg tilbake, bør du sette opp profilen din slik at de skjønner hvem du er og hva du står for. Det kan også være en fordel å ha tvitret noen ganger slik at siden din ikke er helt tom.

Jeg startet med å følge personer jeg kjente fra før og tok det nærmest for gitt at de skulle følge meg tilbake. Men det var det ikke mange som gjorde gitt...! Selv om mange har en Twitterprofil, viser det seg at svært få "vanlige folk" bruker Twitter aktivt og følger opp kontoen sin.

Men jeg fulgte også firma og organisasjoner jeg kunne tenke meg å få nyheter fra. På den måten kan du bygge opp Twitter til å bli din egen "nyhetssending" som serverer skreddersydde nyheter - akkurat for deg. Genialt!

Neste dag våknet jeg til meldinger om at jeg hadde fått flere nye følgere. Jippi! Men nei, de fleste viste seg å være "lugubre" firma som er ute etter å selge tjenestene sine og "lykkejegere". Herved advart!


Twitter som ditt personlige læringsnettverk (PLN)

For å lære hvordan Twitter kan brukes i sosiale medier-sammenheng, begynte jeg å følge personer og selskaper som jeg mente kunne ha tilknytning til og kunnskap om sosiale medier. Et søk på #SoMe (Social Media/Sosiale Medier) gir tusenvis (eller millioner?) av treff. I Norge benytter også mange #Sosialemedier for å markere at de tvitrer om saker med dette temaet. Her er det bare å ta for seg.


Twitterfølgere 1
Jeg begynte litt forsiktig, med å velge medstudenter.
Twitterfølgere 2
Så ble jeg veldig modig og valgte Clara Shih, en medstudent og en "følger" innen #SoMe

Twitterfølgere 3
Flere medstudenter og Nina Furu som tvitrer ofte og bra om #SoMe
Twitterfølgere 4
Flere folk som lever av å publisere diverse artikler om #SoMe
Twitterfølgere 5
Og siste dag la jeg til de som jeg etter en uke hadde oppfattet som "crème de la crème"-ish innen #SoMe


Hva tvitrer man om?

Man kan selvfølgelig tvitre om det man vil. Så ofte man vil. Det kan likevel være greit å se hvordan andre gjør det før man setter i gang for fullt. Hvis man synes andre har skrevet noe bra, kan man retvitre eller legge det inn som favoritt. Vær gjerne hyggelig og del egne erfaringer.

For å bidra med noe selv innen sosiale medier, valgte jeg å ta utgangspunkt i mine blogginnlegg for å tvitre. Jeg hadde lyst til å fortelle Clara Shih at jeg hadde skrevet om hennes teorier i blogginnlegget om forretningsmessig bruk av sosiale medier. Det var jo morsomt at hun tvitret tilbake med et "Takk!".


Clara Shih fanpost

Jeg tvitret også til NextGenTel og Kantega at jeg hadde analysert bloggen deres, men de har ikke svart - ennå...

Finner du gull, setter folk pris på at du gir tilbakemelding om det.

Apotekforeningen feedbackSå skal du velge Twitter? Ja, hvis din Strategi for bruk av Sosiale Medier sier at du skal det. Men mer om det i neste blogginnlegg...

søndag 15. februar 2015

Forretningsmessig bruk av sosiale medier

Normer og forventninger

Hva må en bedrift tenke på hvis den skal ta steget ut i sosiale medier? Det finnes en del normer som bedriften bør kjenne til. Samtidig finnes det en del forventninger om hvordan bedriften bør opptre i sosiale nettverk. 

Clara Shih
Clara Shih - CEO i Hearsay Social og forfatter av boken The Facebook Era  (Foto fra forbes.com)
Clara Shih har skrevet en bok om temaet, The Facebook Era. I boken definerer hun fem forventningsfaktorer som er avgjørende for at bedriften skal kunne bygge og opprettholde et godt rennomé gjennom sosiale medier.

Troverdighet (authenticity)

Troverdighet og tillit kan oppnås gjennom å la flere ansatte bidra med kommentarer på bedriftens sosiale medier. De kan la ulike meninger komme fram, men bedriften må likevel stå fram med en konsistent identitet på nettet.


Gjennomsiktighet (transparency)

Bedrifter kan oppnå respekt ved å være åpne om for eksempel forretningsplaner, produktegenskaper eller tjenesteinnhold. De kan invitere til dialog rundt ulike tema og åpne for at både positive og negative synspunkter kommer fram.


Åpenhet og medvirkning (engagement)

Når bedriften inviterer til dialog eller mottar innspill gjennom sosiale medier, må den ha en strategi for hvordan den velger å håndtere dette. Kunder og forretningsforbindelser vil ha forventninger om at deres meninger blir hørt og at bedriften tar hensyn til disse.


Rask respons (real-time response)

Vi forventer stadig raskere respons med våre 4G-mobiltelefoner og lesebrett, der vi har mulighet til å være på nett til alle døgnets tider. Spesielt viktig er det med rask reaksjon på henvendelser fra misfornøyde kunder, slik at ikke misnøyen sprer seg. Og ved å statuere eksempler på god kundebehandling, kan selv negative henvendelser ende opp med å gi positiv effekt for bedriften.


Langsiktighet (long-time view)

For å kunne bygge troverdighet og tillit over tid må det tenkes langsiktig. Lykkes bedriften med det, kan det gi gode resultater og en lojal kundegruppe. Bedriften kan legge strategier for potensialet som ligger i å ha kundene sine som følgere på Twitter eller Facebook.

Blogging i norske bedrifter

Så hvordan ligger norske bedrifter an med å utnytte blogg som sosialt medium? I følge en trendanalyse utført av NextGenTel i 2010 var det kun én av ti bedrifter som hadde valgt å kaste seg på bloggtrenden. I følge analysen var det ikke så mange bedrifter som hadde framtidige planer om det heller. I 2015 vil et søk på nettet vise at flere offentlige virksomheter blogger, og en del bedrifter, men det må kunne hevdes at det fortsatt ikke er spesielt utbredt.

Innfrir bloggene de nevnte forventningsfaktorene?

NextGenTel er en av bedriftene som har blogg, Bredbåndsbloggen. Bloggen brukes dels til å komme med brukertips, dels til å dele informasjon om markedsanalyser og trender, og dels til å reklamere for egne produkter og tjenester. Blogginnleggene er "freshe", ser ut til å være gjennomtenkte og har godt og relevant innhold. 

 Bloggen til NextGenTel
Fra Bredbåndsbloggen til NextGenTel
Slik kan NextGenTel langt på vei sies å ha lyktes med å ha en god strategi for bloggingen. Men dessverre har bloggen lidd samme skjebne som svært mange andre blogger. Det siste innlegget på bloggen er skrevet i mai 2014, altså for ni måneder siden. Og ser vi på kommentarene på innleggene, har NextGenTel svart på noen av dem, men ikke klart å følge opp. I tillegg er det flere kommentarer fra misfornøyde kunder som mangler oppfølging. Dette gir ikke et godt inntrykk for lesere av bloggen.

En "død" blogg

Det kan virke som NextGenTel har valgt å la bloggen "dø". Vi må da konkludere med at Bredbåndsbloggen ikke er en blogg som bidrar til å innfri noen av forventningsfaktorene nevnt over. 


Et blogglyspunkt

En annen bedrift som har blogg er Kantega. De har valgt å bruke bloggen til å skrive om ulike tema som dekker kompetansen de selger gjennom sine konsulentoppdrag. Blogginnleggene er passe lange, de er godt skrevet og er krydret med bilder, videoer eller illustrasjoner. Blogginnleggene virker gjennomtenkte og gir inntryk av å være et resultat av en god strategi for bloggingen. Bloggen er skrevet av flere av de ansatte, den viser at det er blogget jevnt over tid i de to årene bloggen har eksistert, og de svarer på kommentarer. Kommentarene er ofte av teknisk karakter og bidrar til merverdi for både blogger og leser. Kantega er en kunnskapsbedrift og ved å dele sin kompetanse på bloggen, bidrar bloggen til at bedriften framstår med kunnskapsrike ansatte. Dette kan tiltrekke seg flere gode hoder, i tillegg til å skape tillit hos fremtidige kunder. Kantegas blogg er en blogg som helt klart innfrir alle forventingsfaktorene nevnt over.