Viser innlegg med etiketten Facebook. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Facebook. Vis alle innlegg

lørdag 23. mai 2015

Sommerkampanje i sosiale medier

Har du noen gang tenkt på hva som skal til for å gjennomføre en kampanje i sosiale medier? Når må vi starte forberedelsene? Hvem gjør hva? Bør vi ha en kampanje der vi kårer en vinner? Og hvilke sosiale medier skal vi benytte oss av?


Sommerkampanje 2016

Bedriften Vet du hvem du er? er et lite og fiktivt selskap med kun én ansatt, den daglige lederen. Bedriften etableres i løpet av høsten 2015 og benytter blogg, Facebook og YouTube for å markedsføre sine tjenester. Tjenestene bedriften tilbyr er relatert til slektsforskning. Vi kan anta at slektsforskning er en typisk aktivitet for mørke høst- og vinterkvelder, og at sommersesongen derfor er lavsesong for bedriften. For å kompensere for dette, planlegges det derfor en sommerkampanje som skal kjøres sommeren 2016. 

Flere kan sikkert kjenne seg igjen i et slikt case. Er det bare å kjøre på? Njæ... Det er faktisk en del ting å tenke på selv for en så liten bedrift. Men hvis vi følger "oppskriften" gitt i presentasjonen under, bør det være enklere å lykkes.

Har jeg glemt noe? Legg gjerne igjen en kommentar! 

torsdag 21. mai 2015

Da palmeolje, p@lme0lje og P A L M E O L J E ble sensurert av Freia

Hva gjør vi hvis kampanjen vår i sosiale medier feiler og "hele Norge" raser mot bedriften vår? Er det mulig å sikre seg mot at det skjer? Og hva er den egentlige konsekvensen for bedriften hvis det skjer? Vil det kunne merkes på salget? Vil bedriften i verste fall kunne gå konkurs? 

Påskeegg til besvær

Før påske i år opplevde Freia alle bedrifters mareritt i sosial medier. Det hele startet da en av Norges største bloggere, Sophie Elise Isachsen, i et blogginnlegg oppfordret alle sine lesere til å holde seg unna påskeeggene til Freia. Dette etter at hun hadde blitt gjort oppmerksom på at de inneholdt store mengder palmeolje. 

"Påskeegg inneholder mengder av palmeolje, som ødelegger stort for planeten og alle oss. Freia er virkelig en versting når det kommer til bruk av palmeolje, og ødeleggelse av regnskogen." 
Fra bloggen til Sophie Elise 

Blogginnlegget til den populære bloggeren ble lest av omkring en halv million lesere og slik fikk Sophie Elise skikkelig fart i debatten rundt bruken av palmeolje og følgene dette har for regnskogene. Flere bloggere meldte seg på, og blogginnlegg og meninger ble delt i ulike sosiale medier. Landets nettaviser skrev selvfølgelig også om saken og flere spådde at dette måtte få innvirkning på salget. Men Freia tok det hele med knusende ro og mente det ikke ville påvirke salget.

Bilde hentet fra Nettavisen

#Detnære

Freia hadde imidlertid ikke forutsett at hashtag-kampanjen deres #Detnære for Freia Melkesjokolade skulle bli utnyttet av motstanderne av palmeolje til å uttrykke sin misnøye med selskapet.

"I tillegg så vi også før helga flere grupper som begynte å bruke kampanjeplattformen på forskjellige måter. Noen for å spre budskap og meldinger som absolutt ikke egner seg på trykk, en gruppe som begynte å bruke plattformen for å rette fokus på palmeolje, samt etter hvert flere og flere som har hatt det veldig moro med å pushe grensen.
Når det gjelder Freias melkesjokolade, inneholder den ikke palmeolje overhodet, og dette var en kampanje for den sjokoladen."
Kristian Hvilen, nordisk kommunikasjonsdirektør i Mondelez International, til Dagbladet

Kampanjeplattformen var designet slik at budskapet og meldingene automatisk ble publisert på Freias Facebookside. Under ser vi et eksempel på hva slags meldinger Freia hadde sett for seg.


Bilde fra Facebooksiden til Freia


Isteden fikk Freia en ubehagelig overraskelse da Facebooksiden deres ble overfylt av meldinger av en helt annen type. Under ser vi eksempler på meldinger som ble skrevet for å uttrykke misnøye med Freia.





Bilder hentet fra Facebook og Twitter


Streng sensur

Så hva gjorde Freia da? De valgte å fortsette kampanjen, men å legge inn en liste med "fy-ord" de ikke ønsket i kampanjen sin. Dette var ord som palmeolje og regnskog. Prøvde man å skrive inn noen av "fy-ordene" fikk man en melding, som vist under.


"Vi beklager, denne teksten inneholder ord vi ikke kan publisere"
Bilde hentet fra Facebook


Men det viste seg at folk var kreative i stavemåter og ordvalg, og listen med "fy-ord" vokste. Dette gikk selvsagt ikke upåaktet hen i sosiale medier, og Dagbladet fulgte opp med flere saker om hvilke ord som var tillatt og hvilke som var sensurert. Til slutt ble hele listen offentliggjort og Freia så seg nødt til å stenge kampanjen.

  
"Fy-ordene" i Freia-kampanjen hentet fra Dagbladet

En kraftig omdømmesmell, eller?

Freia inviterte til nettmøte for å svare på spørsmål fra forbrukerne i etterkant av stengingen, men da var i følge flere Sosiale medier-eksperter skaden allerede skjedd. Tabben fra Freia ble karakterisert som en SoMe-smell og årets reklametabbe, i tillegg til å stemples som en kraftig omdømmesmell.

Men hva var den reelle konsekvensen av tabben? Ville dette egentlig kunne påvirke omdømmet og medføre konsekvenser for salget av påskeegg?


Solgte like mange egg som i fjor

I dag skriver Dagens Næringsliv at rasende bloggere ikke fikk stoppet salget av påskeegg. Til tross for 100 medieoppslag, negative blogginnlegg og sabotering av kampanjen ser det ut som salget gikk som normalt og at det ble solgt like mange påskeegg som i fjor. Sikkert litt skuffende for alle som trodde på nedgang i salget.


Grafikk som viser salg av påskeegg tidligere år


Suksess eller fiasko?

Så var dette en suksess eller fiasko for Freia? Ser vi kun på salgstallene, er det vanskelig å hevde det var en fiasko. Men ser vi på medieomtalen og det negative omdømmet i sosiale medier, er det likevel vanskelig å hevde at dette var en suksess. 


Freia gjør klokt i å evaluere sin strategi for bruk av sosiale medier. Ved å følge med på trender i sosiale medier, hadde det vært mulig å forutsi at en kampanje som baserer seg på forbrukerstyrt innhold i et selskap som er koblet til palmeolje, i beste fall kan beskrives som naivt. Her burde reklamebyrået til Freia visst bedre.


Åpenhet er veien å gå. Ikke sensur. Det holder dessverre ikke i lengden.


Videre bør Freia se på hvordan de takler kriser. Det er mulig man med slike salgstall kan tillate seg å opptre så arrogant som de gjorde ovenfor Sophie Elise, men mitt tips er at man bør lytte til kundene og vise ydmykhet i forhold til deres ønsker og behov. Det er mulig forbrukerne kjøper produkter med palmeolje i dag, men hvor lenge varer det? 



Bilde hentet fra Regnskog.no

mandag 4. mai 2015

Et blogginnlegg blir til

Denne bloggen har blitt til gjennom å besvare oppgavene gitt i faget Sosiale medier og WEB 2.0 på itfag/HiST. I leksjonene har vi lært basisen i faget, men vi oppfordres også til å finne mer relevant informasjon selv, gjennom å bruke kilder på internett og selvsagt i de sosiale mediene vi har blitt kjent med i løpet av studieperioden.


Lette høyt og lavt etter ROI

I blogginnlegget Måle, eller ikke måle, det er spørsmålet! lette jeg etter gode kilder om ROI, Return On Investment. Jeg sjekket bloggene i min RSS nyhetstjeneste, søkte i ulike grupper på LinkedIn og Facebook, samt på Twitter og SlideShare, i tillegg til gode, gamle Google. Som oftest handler det ikke om at det er vanskelig å finne informasjon, det er vel heller en utfordring å velge i mylderet av gode artikler. Denne gangen opplevde jeg likevel at mange av de kildene jeg fant handlet mye mer om hvordan vi kan få økt ROI, og ikke så mye om hva ROI er og hvordan vi beregner ROI, som var det jeg ville skrive om.


Hvordan gjøre et vanskelig tema enkelt?

Hvordan fanger vi interessen til lesere som ikke nødvendigvis definerer seg som den ihuga sosiale medier-eliten? Mitt mål med bloggen har vært å gjøre vanskelige tema enkle og forståelige, også for de uinnvidde. Spesielt viktig syntes jeg dette var da jeg skulle skrive om ROI. Synes du jeg lyktes med det? Skjønte du hva ROI er og hvordan det kan brukes for din bedrift? Legg gjerne igjen en kommentar!


Hvilke kilder brukte jeg?

Så hvilke kilder endte jeg opp med å bruke da jeg skrev om ROI? Les blogginnlegget og sjekk om det ble noen av disse...


Kilde på LinkedIn

Kilder på SlideShare

Kilde på Twitter

lørdag 2. mai 2015

Gamlemor ser deg - med Google Analytics

Visste du at verktøyet Google Analytics gir oss mulighet til å se hvor mange som har besøkt en nettside, hvem de er, hvor de kommer fra, hvilke interesser de har og hva de gjorde der?


Et blogginnlegg for oss som er glade i tall og analyser

Google Analytics er et gratisverktøy fra Google som benyttes til analyseformål. I følge Wikipedia retter verktøyet seg mot markedsførere, og ikke webmastere og teknologer. Google Analytics er med andre ord godt egnet for å analysere trafikken på en nettside for å måle om vi har lyktes med markedsføringsstrategier, kampanjer, såkalte landingssider eller generell oppbygging av nettsiden.

På nettsiden til Google Analytics guides vi greit gjennom oppretting av konto. Så må vi ha en sporingskode, eller Sporings-ID, som skal legges inn på den nettsiden vi ønsker å analysere. Dette kan ofte være litt kronglete, men på blogger som ligger på Googles bloggplattform Blogger, er det (selvfølgelig!) svært enkelt å legge til sporingskoden. Her lagres den bare i et felt under Innstillinger, og så er alt fiks ferdig, klart til bruk!


Men først må vi vente litt...

Det tar nemlig litt tid før Google Analytics er klar til å vise statistikken for nettsiden, men etter noen timer begynner informasjonen å tikke inn. Skjermbildet under viser en oversikt over hvor mange økter og hvor mange brukere som har vært inne på nettsiden i en gitt periode. Hvis en bruker er innom flere ganger, telles det som en ny økt. Kakediagrammet viser hvor mange prosent av brukerne som er nye. Vi kan også se at antall sidevisninger er høyere enn antall økter, og det er altså vist 1,6 sider i snitt per økt. Fluktfrekvensen viser om brukeren har klikket seg videre rundt på nettsiden eller om han har gått rett ut igjen.


Oversikt over hvor mange som har vært inne på nettsiden
Oversikt over hvor mange som har vært inne på nettsiden

Men la oss se litt nærmere på tallene. Hva er det egentlig vi ser her? Hvorfor er det en topp på kurven den 24. april? Og hvorfor er kurven på bunn den 29. april?


En strategi for å få opp aktiviteten på bloggen

For å bli kjent med verktøyet, valgte jeg å sette opp overvåking av bloggen min. Men da måtte jeg få noe trafikk inn dit. Samtidig ønsket jeg å teste ut hvilke kanaler som ga flest klikk inn på siden og spore aktiviteten til brukerne. Jeg måtte ha en plan...

  • Legge ut link på itslearning for medstudenter, 20. april
  • Poste innlegg på LinkedIn med oppfordring om å klikke seg inn, 21. april
  • Poste innlegg i gruppen Sosiale medier på LinkedIn, 22. april
  • Poste innlegg i gruppen Stort og smått om sosiale medier i Norge på Facebook, 23. april
  • Poste innlegg på Facebook-veggen min med oppfordring om å klikke seg inn, 24. april
  • Poste 2 - 3 innlegg daglig på Twitter, 25. - 28. april

Det hører med til historien at jeg ikke hadde linket til bloggen på LinkedIn eller Facebook tidligere. På Twitter hadde jeg imidlertid lagt ut link til bloggen flere ganger, så her kunne det potensielt komme inn brukere fra tidligere innlegg.

Venner på Facebook er kjekt å ha

Med denne informasjonen tilgjengelig, ser vi fort at vennene på Facebook var superivrige til å klikke seg inn og det forklarer toppen på kurven. Bunnen på kurven kom da jeg avsluttet "eksperimentet". Men hvorfor går kurven oppover igjen mot 1. mai? Hmm... Kan vi finne ut noe mer om det?


Kanaler
Oversikt over antall brukere i de ulike kanalene

Denne oversikten viser at brukerne deles inn i fire kanaler; Referral, Social, Direct og Organic Search, der Referral er den med flest økter. Klikker vi oss inn på Referral, får vi se detaljer om hvor brukerne har kommet fra. Som vi ser i kildeoversikten under, viser dette seg å være falsk trafikk, som faktisk aldri har vært innom nettsiden min! Noen har altså klart å hacke sporingssystemet til Google Analytics slik at statistikken blir feil. Dette er visstnok et utbredt problem med Google Analytics, og tips for hvordan vi kan få fjernet denne feilkilden finner vi blant annet her. Vi bør også sette opp et filter som fjerner vår egen aktivitet på nettsiden.


Kilder i kanalen referrals
Kildeoversikt for kanalen Referrals - som vi ikke ønsker å ha med i statistikken!

Når vi har fått fjernet den falske trafikken, ser oversikten slik ut. Vi har fortsatt den samme toppen og bunnen på kurven, selv om en betydelig andel av trafikken er borte. Sider vist per økt er en smule høyere, tilsvarende gjelder den gjennomsnittlige øktvarigheten.


Oversikt uten spam
Oversikt over hvor mange som har vært inne på nettsiden etter at falsk trafikk er fjernet

Brukere fra seksten fylker

Nå kan vi gå inn og se hvor i verden brukerne har kommet fra. Av 315 brukere, er 295 fra Norge. Vi ser at det helt klart er flest brukere fra Sør-Trøndelag, med Oslo hakk i hæl. Og mange av disse har vært inne på bloggen flere ganger. De har klikket seg videre og vært inne på nettsiden i 2 minutt og 3 sekund i gjennomsnitt.

Brukere fra Norge
Oversikt over brukere fra Norge


Flest kvinner

Vi kan få ut statistikk som viser at det er flere kvinner enn menn som har vært inne på bloggen, og det er flest brukere i aldersgruppen 35 - 44 år. Det er også mulig å drille seg ned og se hvor mange kvinner og menn det er i de ulike aldersgruppene. I tillegg kan vi få oversikter som viser interesseområder for brukerne.



Hvor kom de fra?

Oversikten under viser hvor mange brukere som har kommet fra Facebook, Twitter og LinkedIn. Kildene er listet opp flere ganger med litt ulike skrivemåter. Det gjør det mulig å se hvor mange som har brukt nettsiden i mobilvisning og ordinær visning. t.co står for Twitter. For spesielt interesserte er l.facebook.com og lm.facebook.com anonyme linker fra Facebook i følge denne nettsiden.

Oversikten viser også at brukerne som kom fra linkedin.com (5 stk) antagelig ikke fant noe av interesse da de har en fluktfrekvens på 100%. Brukerne fra lm.facebook.com (8 stk) var imidlertid i snitt 9 minutt og 37 sekunder på nettsiden, så selv om det ikke var så mange av dem, har de brukt mest tid inne på bloggen av alle. Antagelig er det disse brukerne som er i min målgruppe.


Oversikt over hvor brukerne kommer fra
Oversikt som viser hvor brukerne kommer fra


Hvor gikk de?

Men hva gjorde brukerne da de var inne på nettsiden? Hvilke blogginnlegg er mest lest? Det kan vi se av oversikten under som viser aktiviteten til brukerne i kanalen Social. En m=1 i adressefeltet betyr at brukeren har lest siden fra en mobil enhet. De to øverste adressene er hovedsiden som til sammen har vært vist 273 ganger. Vi ser også at siden nyttige har vært vist 58 ganger. Det var den siden jeg linket til i de sosiale gruppene på Facebook og LinkedIn, samt på Twitter.

Hvor kom brukerne fra?
Oversikt som viser hvor brukerne gikk

Fancy grafikk

En litt annen visning av den samme informasjonen ser vi under. Her kan vi også spore i hvilken rekkefølge sidene ble vist og hvor mange som falt i fra underveis.

Fancy grafikk
Fancy grafikk som viser hvilke sider brukerne har vært inne på

Direktevisning

En annen litt stilig visning, er Analytics Direktevisning, som viser selve nettsiden som spores og hvor mange prosent av aktiviteten som har foregått på de ulike delene på siden. Den er selvfølgelig interaktiv og vi kan klikke oss rundt for å se flere detaljer. De små oransje boblene viser at svært mange har klikket seg inn på hovedsiden, 91%.

Analytics Direktevisning
Analytics Direktevisning


Sanntid

Hvis vi har et stort nettsted med mye trafikk, kan det være spennende å se hvem som er inne på siden akkurat nå. Det er ikke like spennende på min blogg, men her ser vi hvordan det ser ut når én bruker fra Trondheim er inne på siden (og det er ikke meg).

Sanntidsvisning av aktiviteten på nettsiden
Sanntidsvisning av aktiviteten på nettsiden


Konklusjonen

Det er ingen tvil om at Google Analytics er et svært kraftig verktøy. Her har jeg kun vist et lite utvalg av mulighetene. Men når vi nå tross alt har vært igjennom all denne statistikken, grafikken og visningene, er det mulig å konkludere med hvorfor trafikken steg fram mot 1. mai? Jeg har nok ikke funnet et entydig svar på det dessverre. Hypotesen er at det er en treghet i brukergruppen. Noen er svært aktive på nett og gikk inn samme dagen jeg la ut postene, mens andre ikke bruker sosiale medier hver dag. Noen er muligens også mer aktive når de har fri. Vi ser at en del av brukerne har vært innom tidligere. Kanskje de ønsket å bruke fridagen sin til å gå litt mer i dybden? Dette viser at vi må følge brukerne over tid for om mulig kunne se et brukermønster. Har jeg sådd et frø som gir et jevnt sig av brukere, eller vil kurven gå ned til null igjen uten videre aktiv oppfølging og deling i sosiale medier?


Detaljer på bruk
Trafikken på nettsiden i sosiale medier fram mot 1. mai

Har du brukt Google Analytics eller tilsvarende analyseverktøy som følger med Blogger, Twitter, Facebook, SlideShare eller andre? Synes du det er nyttig? Legg gjerne igjen en kommentar.

torsdag 26. mars 2015

Hvordan kan vi benytte Facebook til relasjonsbygging?

I dag har mange virksomheter en Facebook-side. Ja, det er fristende å si at de aller fleste virksomheter har en Facebook-side. Men hvor bevisste er virksomhetene på mulighetene som ligger i bruk av Facebook til markedsføring, mersalg, entusiasme rundt virksomheten og til relasjonsbygging? Her er det store variasjoner, og jeg skal se litt nærmere på det i dette blogginnlegget.


Find us on Facebook

Skandiabanken

Skandiabanken benytter Facebook på samme måte som mange andre større banker. De varsler for eksempel om planlagt nedetid i forbindelse med vedlikehold og holder kundene oppdatert på status når nettbanken eller minibanker ikke fungerer. De har ca 40.000 likes eller følgere på Facebook. En bank assosieres ofte med finansielle ord og utrykk som kan være vanskelige å forstå for "folk flest". Folk blir også som regel ganske sure når banktjenester ikke virker, og det skjer jo som kjent rett som det er! For å bøte på det, har Skandiabanken valgt å møte kundene med en folkelig og hyggelig tone. Gjerne med et glimt i øyet. Og det ser ut til å fungere. Som vi ser av innlegget under har de til og med fått 22 likes på en melding som dreier seg om problemer i nettbanken.


Skandiabanken eksempel 1

Den 10. mars lanserte Skandiabanken et nytt design på nettbanken sin. I den forbindelse har de i lengre tid brukt Facebook til å forberede kundene på endringen. Dette er en endring som inneholder risiko for at den nye løsningen ikke fungerer som planlagt, eller at brukerne rett og slett ikke finner fram. Normalt kan en slik endring føre til at sentralbordet blir nedringt av sinte og frustrerte kunder, og mest sannsynlig negativ presseomtale. Selv om de fortsatt har noen misfornøyde kunder som synes alt var bedre før(!), kan det se ut som strategien virket. Legg også merke til bruken av smilefjes og at 158 personer tok seg tid til å like innlegget vist under.


Skandiabanken eksempel 2

Tingvollost

Facebook gir små virksomheter en unik mulighet til å nå ut til eksisterende og nye kunder. Tingvollost et godt eksempel på en virksomhet som har skjønt akkurat det. Tingvollost er et familiedrevet gårdsmeieiri lokalisert øverst på Vestlandet. De har ca 9.000 likes eller følgere på Facebook. Og dette er 9.000 svært engasjerte følgere. Se bare på innlegget under som fikk 108 personer til å trykke liker og hele 314 navneforslag på hva kalven burde hete! 

Tingvollost eksempel 1

Tingvollost bruker Facebook til å fortelle historier om hvordan osten blir til og hvordan de kvalitetssikrer osten. De kommer med lekre matoppskrifter, fristende bilder av ost og informerer om hvor kundene kan møte dem for smaksprøver. I det hele tatt sitter kunden igjen med et solid og godt inntrykk av Tingvollost, og de framstår som kreative og flinke til å engasjere. Det må også kunne sies at over 2.500 visninger av videoen under er imponerende.

Tingvollost eksempel 2

Bua Dekor

En annen liten og spennende virksomhet som har sett verdien i relasjonsbygging på Facebook er Bua Dekor. På den ytterste øde ø i Nord-Trøndelag, altså på Ytterøy, har noen driftige damer startet nettbutikk med håndlagede varer og interiørprodukter. Via blogg, Facebook og Instagram reklamerer de for varene i nettbutikken sin med delikate interiørbilder og fristende vareutvalg. Over 56.000 likes eller følgere har de nå på Facebook, og det er hele 16.000 flere enn Skandiabanken! Da må vi vel kunne snakke om suksess? En suksess som ikke hadde vært mulig uten Facebook, for tradisjonell markedsføring ville vært alt for kostbart for denne type virksomhet for å oppnå tilsvarende popularitet. 



Innlegget over viser et eksempel på hvordan Bua Dekor bruker konkurranser for å skape engasjement og flere nye følgere. Nederst i innlegget ser vi at det er lagt inn 997 kommentarer, og vi kan dermed anta at like mange har deltatt i konkurransen. I tillegg har nesten 800 likt bildet - selv om det ikke var nødvendig for å delta i konkurransen. Bildet er også delt 123 ganger, og på den måten får Bua Dekor spredd informasjon og interesse rundt virksomheten. Vi kan like eller mislike en slik måte å markedsføre seg på på Facebook, men det ser utvilsomt ut til å fungere svært godt i dette kundesegmentet.

SAS

Et selskap som kan vurdere om det finnes bedre måter å utnytte Facebook på er SAS. De skriver "Welcome to the SAS official fanpage!" i Om-feltet på Facebook. Og de kan skilte med imponerende 777.800 likes eller følgere. Men skal vi dømme etter aktiviteten på Facebook-siden, så er ikke alle følgerne i kategorien fans. Se bare på disse tre innleggene fra frustrerte kunder. 


Og det blir ikke spesielt mye bedre når SAS skal informere om at det har kommet snø på Gardermoen. Se innlegg og tilhørende kommentarer under. Ikke mye smilefjes å se her, og vi kan selvfølgelig lure på hvorfor SAS ikke svarer på noen av spørsmålene som stilles.

SAS eksempel 2

Under ser vi et forsøk fra SAS på å skape engasjement hos sine følgere ved å spørre om deres tapas-favoritter. 124 personer har trykket liker, 16 personer har delt innlegget og kun fire personer har tatt seg tid til å svare. Dette er prosentvis meget beskjedne tall ut fra antall følgere, og vi må kunne konkludere med at det er tydelig at SAS ikke har truffet med strategien sin for bruk av Facebook. Hvis de i det hele tatt har en strategi. Eller hva tror du?

SAS eksempel 3

Vil du lese mer om strategier for bruk av sosiale medier anbefaler jeg blogginnlegget Strategi for bruk av sosiale medier - ja, takk!

mandag 9. mars 2015

Strategi for bruk av sosiale medier - ja, takk!

De fleste bedrifter bruker sosiale medier i dag, i større eller mindre grad. Noen lykkes godt, mens andre synes det tar mye tid og ser ikke helt vitsen. Skal vi ha en blogg? Skal vi opprette en firmaprofil på Facebook? Hva med LinkedIn, Twitter, Google+, Instagram og Pinterest? Valgene er mange og tilstedeværelse på sosiale medier tar tid. Og tid er penger. Da gjelder det å investere rett!


Så hvor begynner vi?

Hva skal vi dele? Har vi noe å dele? Har vi nyheter? Har vi noen spennende historier? Har vi bilder som kan brukes? Skal vi være morsomme eller seriøse, eller kan vi være begge deler? Hvem i organisasjonen skal jobbe med sosiale medier? Hvordan skaper vi engasjement? Og vi har vel hørt nok av skrekkeksempler på bedrifter som har tabbet seg ut i sosiale medier...?? 


15 ways you´re doing social media wrong
Obs, obs... IKKE slik.. Kilde: Twitter.












15 klassiske feil

I blogginnlegget som Onion Solutions referer til på Twitter kan vi lese om en del klassiske feil mange bedrifter gjør i sosiale medier. Feil som i bunn og grunn skyldes at vi mangler en plan for hvordan vi skal bruke sosiale medier. Hvis resultatene uteblir, så finnes det ingen trylleformel for å lykkes med sosiale medier, som vist i Twitter-innlegget under. Det som derimot skal til er en strategi.

No magic wand in #SoMe
Ingen trylleformler for å lykkes med sosiale medier. Kilde: Twitter.

Ingen trylling med Harry Potter, men med Google og de gode hjelperne

Gjennom å utarbeide en strategi for bruk av sosiale medier kan bedriften ta stilling til alle spørsmålene nevnt over og komme fram til hvordan bedriften best kan ta i bruk sosiale medier. Her gjelder det som alltid: Lytt til erfarne fjellfolk! Andre bedrifters strategier kan finnes via Google, Twitter, SlideShare eller andre kilder. Det kan dessuten være svært nyttig å søke konsulenthjelp hos noen som jobber med dette til daglig.

Apotekforeningen fikk hjelp
Apotekforeningen fikk hjelp med hvordan de skulle bruke Twitter. Kilde: Twitter.













Apotekforeningen fikk profesjonell hjelp

I Twitter-innlegget over ser vi at Apotekforeningen fikk hjelp av Sosialkommunikasjon.no da de skulle utarbeide en digital strategi i organisasjonen som også omfattet bruken av sosiale medier. Vi får innsyn i prosessen i et blogginnlegg der de stiller relevante spørsmål, drøfter aktuelle problemstillinger og viser til hva som er viktig å merke seg i bruk av Twitter. Flere av poengene gjelder dessuten også for andre sosiale medier. Hvordan gikk det? Les og lær!


Gunnleggende forutsetninger for å lykkes

Før vi kan si noe om hvordan vi skal bruke sosiale medier, må vi si noe om hvorfor vi ønsker å bruke sosiale medier. Bedriftens strategi for bruk av sosiale medier må henge sammen med bedriftens visjon og strategier. Vi må se på bedriftens bruk av sosiale medier som et verktøy for å oppnå bedriftens markedsmål, kommunikasjonsmål eller kunnskapsmål. Og sosiale medier-strategien må forankres i bedriftens ledelse! Et annet viktig område er måling og evaluering. Vi må kunne måle og evaluere bedriftens effekt av sosiale medier-strategien. Siden sosiale medier er i stadig endring, må vi passe på at det er rom for justering av strategien, slik at kartet passer terrenget.

Kjenner vi kanalene og hvordan de virker?

Både ledere og ansatte som skal jobbe med sosiale medier må vite hva som kjennetegner de ulike kanalene. Kanalene krever ulik tilnærming, så bedriften må bruke kanalene på riktig måte og vite at de henvender seg til riktig gruppe brukere i riktig kanal. Ilustrasjonen under viser at en nyhet godt kan publiseres flere ganger, men for at kundene ikke skal oppfatte det som "spam", må vi holde oss til hva som er anerkjent frekvens i de ulike kanalene.

Nyhetsposteringsfrekvenser ulike medier
Nyhetsposteringsfrekvens Twitter, Facebook, Google+ og Tumblr.






















Hvordan skape engasjement?

Forhåpentligvis vet vi allerede hvem kundene våre er. Bruk dette til å utvikle såkalte personas som beskriver hvem de er og hva de er opptatt av. Som det står i illustrasjonen under, er det også viktig å vite hva kundene absolutt ikke liker! Med utgangspunkt i kundens behov, kan vi nå fokusere på hvordan vi kan dekke kundens behov og løse kundens problemer. Gi kunden en grunn til å like deg! Innholdet på sosiale medier bør ta utgangspunkt i dette og beskrives i sosiale medier-strategien.

Finn kundens behov
Innholdet i sosiale medier bør ta utgangspunkt i kundens behov.

Hvordan snakker vi i sosiale medier?

I en større bedrift vil flere ansatte representere bedriften utad gjennom sosiale medier. Hvordan kan vi sikre at vi opptrer konsistent? I illustrasjonen under ser vi eksempler på flere aktuelle karakteristikker som bidrar til å forme bedriftens såkalte nettpersonlighet. For en forskningsrelatert virksomhet kan det for eksempel være riktig å framstå som vitenskapelig og seriøs, lærende og inspirerende, mens en leketøysforretning ønsker å fokusere på salg, på en vennlig, personlig og morsom måte. Dette må bedriften ta stilling til og beskrive i sosiale medier-strategien.

Er det flere ting vi må tenke på?

De fleste må forholde seg til trange budsjetter og knapphet på ressurser. Det er derfor nødvendig å prioritere innsatsen. Det er bedre å være god i én kanal enn å spre seg tynt (og dårlig) utover flere kanaler. Det er også smart å beherske én kanal godt før man prøver seg i flere kanaler. Sørg for kontinuerlige oppdateringer og følg opp kunder i de kanalene som er valgt.

Video som viser at det er på sosiale medier det skjer.
Video som viser at det er på sosiale medier det skjer.

Vær forberedt på store eller små organisasjonsendringer

I store organisasjoner må svært ofte bedriften endre seg som følge av tilstedeværelse i sosiale medier. Det kan gjelde alt fra rekruttering av ansatte som skal jobbe med sosiale medier, til omorganiseringer for å kunne håndtere mer åpenhet og ekstern kommunikasjon. Ansatte må kanskje kommunisere på tvers av enheter, og nye måter å jobbe på betyr som oftest kulturendringer. I de fleste tilfeller medfører endringene et behov for å oppdatere prosesser, rutiner og policyer. Bedriften bør også vurdere trusler og risikoer forbundet med tilstedeværelse i sosiale medier, samt gjennomgå eskaleringsrutiner for større og mindre hendelser.

Organisasjon og kultur henger sammen med Sosiale medier-strategien
Hvordan sosiale medier-strategien henger sammen med organisasjon og kultur i bedriften. Kilde: Twitter

Ting skjer uansett hvor god strategien er

Uventede ting kommer til å skje. Sosiale medier er ikke noe bedriften kan kontrollere fullt ut. Og uansett hvor god man tror man er på strategier, så må man respektere at sosiale medier ikke kan brukes i en hver sammenheng. Ja, det kan rett og slett være farlig. Bare les blogginnlegget til Kristine Bjartnes fra Isfit!

Når sosiale medier blir farlig
Når sosiale medier blir farlig.