Viser innlegg med etiketten bedrift. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bedrift. Vis alle innlegg

lørdag 23. mai 2015

Sommerkampanje i sosiale medier

Har du noen gang tenkt på hva som skal til for å gjennomføre en kampanje i sosiale medier? Når må vi starte forberedelsene? Hvem gjør hva? Bør vi ha en kampanje der vi kårer en vinner? Og hvilke sosiale medier skal vi benytte oss av?


Sommerkampanje 2016

Bedriften Vet du hvem du er? er et lite og fiktivt selskap med kun én ansatt, den daglige lederen. Bedriften etableres i løpet av høsten 2015 og benytter blogg, Facebook og YouTube for å markedsføre sine tjenester. Tjenestene bedriften tilbyr er relatert til slektsforskning. Vi kan anta at slektsforskning er en typisk aktivitet for mørke høst- og vinterkvelder, og at sommersesongen derfor er lavsesong for bedriften. For å kompensere for dette, planlegges det derfor en sommerkampanje som skal kjøres sommeren 2016. 

Flere kan sikkert kjenne seg igjen i et slikt case. Er det bare å kjøre på? Njæ... Det er faktisk en del ting å tenke på selv for en så liten bedrift. Men hvis vi følger "oppskriften" gitt i presentasjonen under, bør det være enklere å lykkes.

Har jeg glemt noe? Legg gjerne igjen en kommentar! 

torsdag 21. mai 2015

Da palmeolje, p@lme0lje og P A L M E O L J E ble sensurert av Freia

Hva gjør vi hvis kampanjen vår i sosiale medier feiler og "hele Norge" raser mot bedriften vår? Er det mulig å sikre seg mot at det skjer? Og hva er den egentlige konsekvensen for bedriften hvis det skjer? Vil det kunne merkes på salget? Vil bedriften i verste fall kunne gå konkurs? 

Påskeegg til besvær

Før påske i år opplevde Freia alle bedrifters mareritt i sosial medier. Det hele startet da en av Norges største bloggere, Sophie Elise Isachsen, i et blogginnlegg oppfordret alle sine lesere til å holde seg unna påskeeggene til Freia. Dette etter at hun hadde blitt gjort oppmerksom på at de inneholdt store mengder palmeolje. 

"Påskeegg inneholder mengder av palmeolje, som ødelegger stort for planeten og alle oss. Freia er virkelig en versting når det kommer til bruk av palmeolje, og ødeleggelse av regnskogen." 
Fra bloggen til Sophie Elise 

Blogginnlegget til den populære bloggeren ble lest av omkring en halv million lesere og slik fikk Sophie Elise skikkelig fart i debatten rundt bruken av palmeolje og følgene dette har for regnskogene. Flere bloggere meldte seg på, og blogginnlegg og meninger ble delt i ulike sosiale medier. Landets nettaviser skrev selvfølgelig også om saken og flere spådde at dette måtte få innvirkning på salget. Men Freia tok det hele med knusende ro og mente det ikke ville påvirke salget.

Bilde hentet fra Nettavisen

#Detnære

Freia hadde imidlertid ikke forutsett at hashtag-kampanjen deres #Detnære for Freia Melkesjokolade skulle bli utnyttet av motstanderne av palmeolje til å uttrykke sin misnøye med selskapet.

"I tillegg så vi også før helga flere grupper som begynte å bruke kampanjeplattformen på forskjellige måter. Noen for å spre budskap og meldinger som absolutt ikke egner seg på trykk, en gruppe som begynte å bruke plattformen for å rette fokus på palmeolje, samt etter hvert flere og flere som har hatt det veldig moro med å pushe grensen.
Når det gjelder Freias melkesjokolade, inneholder den ikke palmeolje overhodet, og dette var en kampanje for den sjokoladen."
Kristian Hvilen, nordisk kommunikasjonsdirektør i Mondelez International, til Dagbladet

Kampanjeplattformen var designet slik at budskapet og meldingene automatisk ble publisert på Freias Facebookside. Under ser vi et eksempel på hva slags meldinger Freia hadde sett for seg.


Bilde fra Facebooksiden til Freia


Isteden fikk Freia en ubehagelig overraskelse da Facebooksiden deres ble overfylt av meldinger av en helt annen type. Under ser vi eksempler på meldinger som ble skrevet for å uttrykke misnøye med Freia.





Bilder hentet fra Facebook og Twitter


Streng sensur

Så hva gjorde Freia da? De valgte å fortsette kampanjen, men å legge inn en liste med "fy-ord" de ikke ønsket i kampanjen sin. Dette var ord som palmeolje og regnskog. Prøvde man å skrive inn noen av "fy-ordene" fikk man en melding, som vist under.


"Vi beklager, denne teksten inneholder ord vi ikke kan publisere"
Bilde hentet fra Facebook


Men det viste seg at folk var kreative i stavemåter og ordvalg, og listen med "fy-ord" vokste. Dette gikk selvsagt ikke upåaktet hen i sosiale medier, og Dagbladet fulgte opp med flere saker om hvilke ord som var tillatt og hvilke som var sensurert. Til slutt ble hele listen offentliggjort og Freia så seg nødt til å stenge kampanjen.

  
"Fy-ordene" i Freia-kampanjen hentet fra Dagbladet

En kraftig omdømmesmell, eller?

Freia inviterte til nettmøte for å svare på spørsmål fra forbrukerne i etterkant av stengingen, men da var i følge flere Sosiale medier-eksperter skaden allerede skjedd. Tabben fra Freia ble karakterisert som en SoMe-smell og årets reklametabbe, i tillegg til å stemples som en kraftig omdømmesmell.

Men hva var den reelle konsekvensen av tabben? Ville dette egentlig kunne påvirke omdømmet og medføre konsekvenser for salget av påskeegg?


Solgte like mange egg som i fjor

I dag skriver Dagens Næringsliv at rasende bloggere ikke fikk stoppet salget av påskeegg. Til tross for 100 medieoppslag, negative blogginnlegg og sabotering av kampanjen ser det ut som salget gikk som normalt og at det ble solgt like mange påskeegg som i fjor. Sikkert litt skuffende for alle som trodde på nedgang i salget.


Grafikk som viser salg av påskeegg tidligere år


Suksess eller fiasko?

Så var dette en suksess eller fiasko for Freia? Ser vi kun på salgstallene, er det vanskelig å hevde det var en fiasko. Men ser vi på medieomtalen og det negative omdømmet i sosiale medier, er det likevel vanskelig å hevde at dette var en suksess. 


Freia gjør klokt i å evaluere sin strategi for bruk av sosiale medier. Ved å følge med på trender i sosiale medier, hadde det vært mulig å forutsi at en kampanje som baserer seg på forbrukerstyrt innhold i et selskap som er koblet til palmeolje, i beste fall kan beskrives som naivt. Her burde reklamebyrået til Freia visst bedre.


Åpenhet er veien å gå. Ikke sensur. Det holder dessverre ikke i lengden.


Videre bør Freia se på hvordan de takler kriser. Det er mulig man med slike salgstall kan tillate seg å opptre så arrogant som de gjorde ovenfor Sophie Elise, men mitt tips er at man bør lytte til kundene og vise ydmykhet i forhold til deres ønsker og behov. Det er mulig forbrukerne kjøper produkter med palmeolje i dag, men hvor lenge varer det? 



Bilde hentet fra Regnskog.no

torsdag 26. mars 2015

Hvordan kan vi benytte Facebook til relasjonsbygging?

I dag har mange virksomheter en Facebook-side. Ja, det er fristende å si at de aller fleste virksomheter har en Facebook-side. Men hvor bevisste er virksomhetene på mulighetene som ligger i bruk av Facebook til markedsføring, mersalg, entusiasme rundt virksomheten og til relasjonsbygging? Her er det store variasjoner, og jeg skal se litt nærmere på det i dette blogginnlegget.


Find us on Facebook

Skandiabanken

Skandiabanken benytter Facebook på samme måte som mange andre større banker. De varsler for eksempel om planlagt nedetid i forbindelse med vedlikehold og holder kundene oppdatert på status når nettbanken eller minibanker ikke fungerer. De har ca 40.000 likes eller følgere på Facebook. En bank assosieres ofte med finansielle ord og utrykk som kan være vanskelige å forstå for "folk flest". Folk blir også som regel ganske sure når banktjenester ikke virker, og det skjer jo som kjent rett som det er! For å bøte på det, har Skandiabanken valgt å møte kundene med en folkelig og hyggelig tone. Gjerne med et glimt i øyet. Og det ser ut til å fungere. Som vi ser av innlegget under har de til og med fått 22 likes på en melding som dreier seg om problemer i nettbanken.


Skandiabanken eksempel 1

Den 10. mars lanserte Skandiabanken et nytt design på nettbanken sin. I den forbindelse har de i lengre tid brukt Facebook til å forberede kundene på endringen. Dette er en endring som inneholder risiko for at den nye løsningen ikke fungerer som planlagt, eller at brukerne rett og slett ikke finner fram. Normalt kan en slik endring føre til at sentralbordet blir nedringt av sinte og frustrerte kunder, og mest sannsynlig negativ presseomtale. Selv om de fortsatt har noen misfornøyde kunder som synes alt var bedre før(!), kan det se ut som strategien virket. Legg også merke til bruken av smilefjes og at 158 personer tok seg tid til å like innlegget vist under.


Skandiabanken eksempel 2

Tingvollost

Facebook gir små virksomheter en unik mulighet til å nå ut til eksisterende og nye kunder. Tingvollost et godt eksempel på en virksomhet som har skjønt akkurat det. Tingvollost er et familiedrevet gårdsmeieiri lokalisert øverst på Vestlandet. De har ca 9.000 likes eller følgere på Facebook. Og dette er 9.000 svært engasjerte følgere. Se bare på innlegget under som fikk 108 personer til å trykke liker og hele 314 navneforslag på hva kalven burde hete! 

Tingvollost eksempel 1

Tingvollost bruker Facebook til å fortelle historier om hvordan osten blir til og hvordan de kvalitetssikrer osten. De kommer med lekre matoppskrifter, fristende bilder av ost og informerer om hvor kundene kan møte dem for smaksprøver. I det hele tatt sitter kunden igjen med et solid og godt inntrykk av Tingvollost, og de framstår som kreative og flinke til å engasjere. Det må også kunne sies at over 2.500 visninger av videoen under er imponerende.

Tingvollost eksempel 2

Bua Dekor

En annen liten og spennende virksomhet som har sett verdien i relasjonsbygging på Facebook er Bua Dekor. På den ytterste øde ø i Nord-Trøndelag, altså på Ytterøy, har noen driftige damer startet nettbutikk med håndlagede varer og interiørprodukter. Via blogg, Facebook og Instagram reklamerer de for varene i nettbutikken sin med delikate interiørbilder og fristende vareutvalg. Over 56.000 likes eller følgere har de nå på Facebook, og det er hele 16.000 flere enn Skandiabanken! Da må vi vel kunne snakke om suksess? En suksess som ikke hadde vært mulig uten Facebook, for tradisjonell markedsføring ville vært alt for kostbart for denne type virksomhet for å oppnå tilsvarende popularitet. 



Innlegget over viser et eksempel på hvordan Bua Dekor bruker konkurranser for å skape engasjement og flere nye følgere. Nederst i innlegget ser vi at det er lagt inn 997 kommentarer, og vi kan dermed anta at like mange har deltatt i konkurransen. I tillegg har nesten 800 likt bildet - selv om det ikke var nødvendig for å delta i konkurransen. Bildet er også delt 123 ganger, og på den måten får Bua Dekor spredd informasjon og interesse rundt virksomheten. Vi kan like eller mislike en slik måte å markedsføre seg på på Facebook, men det ser utvilsomt ut til å fungere svært godt i dette kundesegmentet.

SAS

Et selskap som kan vurdere om det finnes bedre måter å utnytte Facebook på er SAS. De skriver "Welcome to the SAS official fanpage!" i Om-feltet på Facebook. Og de kan skilte med imponerende 777.800 likes eller følgere. Men skal vi dømme etter aktiviteten på Facebook-siden, så er ikke alle følgerne i kategorien fans. Se bare på disse tre innleggene fra frustrerte kunder. 


Og det blir ikke spesielt mye bedre når SAS skal informere om at det har kommet snø på Gardermoen. Se innlegg og tilhørende kommentarer under. Ikke mye smilefjes å se her, og vi kan selvfølgelig lure på hvorfor SAS ikke svarer på noen av spørsmålene som stilles.

SAS eksempel 2

Under ser vi et forsøk fra SAS på å skape engasjement hos sine følgere ved å spørre om deres tapas-favoritter. 124 personer har trykket liker, 16 personer har delt innlegget og kun fire personer har tatt seg tid til å svare. Dette er prosentvis meget beskjedne tall ut fra antall følgere, og vi må kunne konkludere med at det er tydelig at SAS ikke har truffet med strategien sin for bruk av Facebook. Hvis de i det hele tatt har en strategi. Eller hva tror du?

SAS eksempel 3

Vil du lese mer om strategier for bruk av sosiale medier anbefaler jeg blogginnlegget Strategi for bruk av sosiale medier - ja, takk!

mandag 9. mars 2015

Strategi for bruk av sosiale medier i en liten bedrift

En strategi for bruk av sosiale medier kan for store organisasjoner være omfattende og tidkrevende å utarbeide. For en liten bedriften kan det gjøres enklere, for eksempel slik som her, som en presentasjon. Det viktigste er uansett at det lages en plan for hvordan bedriften ønsker å benytte seg av sosiale medier.

Fiks ferdig strategi

Bedriften antikktakk er en liten og fiktiv antikvitetsforretning med kun én ansatt, den daglige lederen. Bedriften planlegger en nettbutikk i tillegg til et showroom og bruker sosiale medier i markedsføring. Dette tror jeg er et case mange kan kjenne seg igjen i og der det kan være fristende å starte opp uten en plan. I en så liten bedrift er det enkelt å være konsekvent i måten man snakker med kundene på, men desto viktigere å prioritere tiden godt. Derfor... Her kommer en fiks ferdig strategi. Bruk den gjerne! 

Strategi for bruk av sosiale medier - ja, takk!

De fleste bedrifter bruker sosiale medier i dag, i større eller mindre grad. Noen lykkes godt, mens andre synes det tar mye tid og ser ikke helt vitsen. Skal vi ha en blogg? Skal vi opprette en firmaprofil på Facebook? Hva med LinkedIn, Twitter, Google+, Instagram og Pinterest? Valgene er mange og tilstedeværelse på sosiale medier tar tid. Og tid er penger. Da gjelder det å investere rett!


Så hvor begynner vi?

Hva skal vi dele? Har vi noe å dele? Har vi nyheter? Har vi noen spennende historier? Har vi bilder som kan brukes? Skal vi være morsomme eller seriøse, eller kan vi være begge deler? Hvem i organisasjonen skal jobbe med sosiale medier? Hvordan skaper vi engasjement? Og vi har vel hørt nok av skrekkeksempler på bedrifter som har tabbet seg ut i sosiale medier...?? 


15 ways you´re doing social media wrong
Obs, obs... IKKE slik.. Kilde: Twitter.












15 klassiske feil

I blogginnlegget som Onion Solutions referer til på Twitter kan vi lese om en del klassiske feil mange bedrifter gjør i sosiale medier. Feil som i bunn og grunn skyldes at vi mangler en plan for hvordan vi skal bruke sosiale medier. Hvis resultatene uteblir, så finnes det ingen trylleformel for å lykkes med sosiale medier, som vist i Twitter-innlegget under. Det som derimot skal til er en strategi.

No magic wand in #SoMe
Ingen trylleformler for å lykkes med sosiale medier. Kilde: Twitter.

Ingen trylling med Harry Potter, men med Google og de gode hjelperne

Gjennom å utarbeide en strategi for bruk av sosiale medier kan bedriften ta stilling til alle spørsmålene nevnt over og komme fram til hvordan bedriften best kan ta i bruk sosiale medier. Her gjelder det som alltid: Lytt til erfarne fjellfolk! Andre bedrifters strategier kan finnes via Google, Twitter, SlideShare eller andre kilder. Det kan dessuten være svært nyttig å søke konsulenthjelp hos noen som jobber med dette til daglig.

Apotekforeningen fikk hjelp
Apotekforeningen fikk hjelp med hvordan de skulle bruke Twitter. Kilde: Twitter.













Apotekforeningen fikk profesjonell hjelp

I Twitter-innlegget over ser vi at Apotekforeningen fikk hjelp av Sosialkommunikasjon.no da de skulle utarbeide en digital strategi i organisasjonen som også omfattet bruken av sosiale medier. Vi får innsyn i prosessen i et blogginnlegg der de stiller relevante spørsmål, drøfter aktuelle problemstillinger og viser til hva som er viktig å merke seg i bruk av Twitter. Flere av poengene gjelder dessuten også for andre sosiale medier. Hvordan gikk det? Les og lær!


Gunnleggende forutsetninger for å lykkes

Før vi kan si noe om hvordan vi skal bruke sosiale medier, må vi si noe om hvorfor vi ønsker å bruke sosiale medier. Bedriftens strategi for bruk av sosiale medier må henge sammen med bedriftens visjon og strategier. Vi må se på bedriftens bruk av sosiale medier som et verktøy for å oppnå bedriftens markedsmål, kommunikasjonsmål eller kunnskapsmål. Og sosiale medier-strategien må forankres i bedriftens ledelse! Et annet viktig område er måling og evaluering. Vi må kunne måle og evaluere bedriftens effekt av sosiale medier-strategien. Siden sosiale medier er i stadig endring, må vi passe på at det er rom for justering av strategien, slik at kartet passer terrenget.

Kjenner vi kanalene og hvordan de virker?

Både ledere og ansatte som skal jobbe med sosiale medier må vite hva som kjennetegner de ulike kanalene. Kanalene krever ulik tilnærming, så bedriften må bruke kanalene på riktig måte og vite at de henvender seg til riktig gruppe brukere i riktig kanal. Ilustrasjonen under viser at en nyhet godt kan publiseres flere ganger, men for at kundene ikke skal oppfatte det som "spam", må vi holde oss til hva som er anerkjent frekvens i de ulike kanalene.

Nyhetsposteringsfrekvenser ulike medier
Nyhetsposteringsfrekvens Twitter, Facebook, Google+ og Tumblr.






















Hvordan skape engasjement?

Forhåpentligvis vet vi allerede hvem kundene våre er. Bruk dette til å utvikle såkalte personas som beskriver hvem de er og hva de er opptatt av. Som det står i illustrasjonen under, er det også viktig å vite hva kundene absolutt ikke liker! Med utgangspunkt i kundens behov, kan vi nå fokusere på hvordan vi kan dekke kundens behov og løse kundens problemer. Gi kunden en grunn til å like deg! Innholdet på sosiale medier bør ta utgangspunkt i dette og beskrives i sosiale medier-strategien.

Finn kundens behov
Innholdet i sosiale medier bør ta utgangspunkt i kundens behov.

Hvordan snakker vi i sosiale medier?

I en større bedrift vil flere ansatte representere bedriften utad gjennom sosiale medier. Hvordan kan vi sikre at vi opptrer konsistent? I illustrasjonen under ser vi eksempler på flere aktuelle karakteristikker som bidrar til å forme bedriftens såkalte nettpersonlighet. For en forskningsrelatert virksomhet kan det for eksempel være riktig å framstå som vitenskapelig og seriøs, lærende og inspirerende, mens en leketøysforretning ønsker å fokusere på salg, på en vennlig, personlig og morsom måte. Dette må bedriften ta stilling til og beskrive i sosiale medier-strategien.

Er det flere ting vi må tenke på?

De fleste må forholde seg til trange budsjetter og knapphet på ressurser. Det er derfor nødvendig å prioritere innsatsen. Det er bedre å være god i én kanal enn å spre seg tynt (og dårlig) utover flere kanaler. Det er også smart å beherske én kanal godt før man prøver seg i flere kanaler. Sørg for kontinuerlige oppdateringer og følg opp kunder i de kanalene som er valgt.

Video som viser at det er på sosiale medier det skjer.
Video som viser at det er på sosiale medier det skjer.

Vær forberedt på store eller små organisasjonsendringer

I store organisasjoner må svært ofte bedriften endre seg som følge av tilstedeværelse i sosiale medier. Det kan gjelde alt fra rekruttering av ansatte som skal jobbe med sosiale medier, til omorganiseringer for å kunne håndtere mer åpenhet og ekstern kommunikasjon. Ansatte må kanskje kommunisere på tvers av enheter, og nye måter å jobbe på betyr som oftest kulturendringer. I de fleste tilfeller medfører endringene et behov for å oppdatere prosesser, rutiner og policyer. Bedriften bør også vurdere trusler og risikoer forbundet med tilstedeværelse i sosiale medier, samt gjennomgå eskaleringsrutiner for større og mindre hendelser.

Organisasjon og kultur henger sammen med Sosiale medier-strategien
Hvordan sosiale medier-strategien henger sammen med organisasjon og kultur i bedriften. Kilde: Twitter

Ting skjer uansett hvor god strategien er

Uventede ting kommer til å skje. Sosiale medier er ikke noe bedriften kan kontrollere fullt ut. Og uansett hvor god man tror man er på strategier, så må man respektere at sosiale medier ikke kan brukes i en hver sammenheng. Ja, det kan rett og slett være farlig. Bare les blogginnlegget til Kristine Bjartnes fra Isfit!

Når sosiale medier blir farlig
Når sosiale medier blir farlig.