Sommerkampanje i sosiale medier

Har du noen gang tenkt på hva som skal til for å gjennomføre en kampanje i sosiale medier? Når må vi starte forberedelsene? Hvem gjør hva? Bør vi ha en kampanje der vi kårer en vinner? Og hvilke sosiale medier skal vi benytte oss av?

Sommerkampanje 2016

Bedriften Vet du hvem du er? er et lite og fiktivt selskap med kun én ansatt, den daglige lederen. Bedriften etableres i løpet av høsten 2015 og benytter blogg, Facebook og YouTube for å markedsføre sine tjenester. Tjenestene bedriften tilbyr er relatert til slektsforskning. Vi kan anta at slektsforskning er en typisk aktivitet for mørke høst- og vinterkvelder, og at sommersesongen derfor er lavsesong for bedriften. For å kompensere for dette, planlegges det derfor en sommerkampanje som skal kjøres sommeren 2016. 

Flere kan sikkert kjenne seg igjen i et slikt case. Er det bare å kjøre på? Njæ... Det er faktisk en del ting å tenke på selv for en så liten bedrift. Men hvis vi følger "oppskriften" gitt i presentasjonen under, bør det være enklere å lykkes.

Har jeg glemt noe? Legg gjerne igjen en kommentar! 

Da palmeolje, p@lme0lje og P A L M E O L J E ble sensurert av Freia

Hva gjør vi hvis kampanjen vår i sosiale medier feiler og "hele Norge" raser mot bedriften vår? Er det mulig å sikre seg mot at det skjer? Og hva er den egentlige konsekvensen for bedriften hvis det skjer? Vil det kunne merkes på salget? Vil bedriften i verste fall kunne gå konkurs? 

Påskeegg til besvær

Før påske i år opplevde Freia alle bedrifters mareritt i sosial medier. Det hele startet da en av Norges største bloggere, Sophie Elise Isachsen, i et blogginnlegg oppfordret alle sine lesere til å holde seg unna påskeeggene til Freia. Dette etter at hun hadde blitt gjort oppmerksom på at de inneholdt store mengder palmeolje. 

"Påskeegg inneholder mengder av palmeolje, som ødelegger stort for planeten og alle oss. Freia er virkelig en versting når det kommer til bruk av palmeolje, og ødeleggelse av regnskogen." 

Fra bloggen til Sophie Elise 

Blogginnlegget til den populære bloggeren ble lest av omkring en halv million lesere og slik fikk Sophie Elise skikkelig fart i debatten rundt bruken av palmeolje og følgene dette har for regnskogene. Flere bloggere meldte seg på, og blogginnlegg og meninger ble delt i ulike sosiale medier. Landets nettaviser skrev selvfølgelig også om saken og flere spådde at dette måtte få innvirkning på salget. Men Freia tok det hele med knusende ro og mente det ikke ville påvirke salget.

Bilde hentet fra Nettavisen

#Detnære

Freia hadde imidlertid ikke forutsett at hashtag-kampanjen deres #Detnære for Freia Melkesjokolade skulle bli utnyttet av motstanderne av palmeolje til å uttrykke sin misnøye med selskapet.

"I tillegg så vi også før helga flere grupper som begynte å bruke kampanjeplattformen på forskjellige måter. Noen for å spre budskap og meldinger som absolutt ikke egner seg på trykk, en gruppe som begynte å bruke plattformen for å rette fokus på palmeolje, samt etter hvert flere og flere som har hatt det veldig moro med å pushe grensen.

Når det gjelder Freias melkesjokolade, inneholder den ikke palmeolje overhodet, og dette var en kampanje for den sjokoladen."

Kristian Hvilen, nordisk kommunikasjonsdirektør i Mondelez International, til Dagbladet

Kampanjeplattformen var designet slik at budskapet og meldingene automatisk ble publisert på Freias Facebookside. Under ser vi et eksempel på hva slags meldinger Freia hadde sett for seg.

Bilde fra Facebooksiden til Freia

Isteden fikk Freia en ubehagelig overraskelse da Facebooksiden deres ble overfylt av meldinger av en helt annen type. Under ser vi eksempler på meldinger som ble skrevet for å uttrykke misnøye med Freia.

Bilder hentet fra Facebook og Twitter

Streng sensur

Så hva gjorde Freia da? De valgte å fortsette kampanjen, men å legge inn en liste med "fy-ord" de ikke ønsket i kampanjen sin. Dette var ord som palmeolje og regnskog. Prøvde man å skrive inn noen av "fy-ordene" fikk man en melding, som vist under.

"Vi beklager, denne teksten inneholder ord vi ikke kan publisere"
Bilde hentet fra Facebook

Men det viste seg at folk var kreative i stavemåter og ordvalg, og listen med "fy-ord" vokste. Dette gikk selvsagt ikke upåaktet hen i sosiale medier, og Dagbladet fulgte opp med flere saker om hvilke ord som var tillatt og hvilke som var sensurert. Til slutt ble hele listen offentliggjort og Freia så seg nødt til å stenge kampanjen.

  

"Fy-ordene" i Freia-kampanjen hentet fra Dagbladet

En kraftig omdømmesmell, eller?

Freia inviterte til nettmøte for å svare på spørsmål fra forbrukerne i etterkant av stengingen, men da var i følge flere Sosiale medier-eksperter skaden allerede skjedd. Tabben fra Freia ble karakterisert som en SoMe-smell og årets reklametabbe, i tillegg til å stemples som en kraftig omdømmesmell.

Men hva var den reelle konsekvensen av tabben? Ville dette egentlig kunne påvirke omdømmet og medføre konsekvenser for salget av påskeegg?

Solgte like mange egg som i fjor

I dag skriver Dagens Næringsliv at rasende bloggere ikke fikk stoppet salget av påskeegg. Til tross for 100 medieoppslag, negative blogginnlegg og sabotering av kampanjen ser det ut som salget gikk som normalt og at det ble solgt like mange påskeegg som i fjor. Sikkert litt skuffende for alle som trodde på nedgang i salget.

Grafikk som viser salg av påskeegg tidligere år

Suksess eller fiasko?

Så var dette en suksess eller fiasko for Freia? Ser vi kun på salgstallene, er det vanskelig å hevde det var en fiasko. Men ser vi på medieomtalen og det negative omdømmet i sosiale medier, er det likevel vanskelig å hevde at dette var en suksess. 


Freia gjør klokt i å evaluere sin strategi for bruk av sosiale medier. Ved å følge med på trender i sosiale medier, hadde det vært mulig å forutsi at en kampanje som baserer seg på forbrukerstyrt innhold i et selskap som er koblet til palmeolje, i beste fall kan beskrives som naivt. Her burde reklamebyrået til Freia visst bedre.


Åpenhet er veien å gå. Ikke sensur. Det holder dessverre ikke i lengden.


Videre bør Freia se på hvordan de takler kriser. Det er mulig man med slike salgstall kan tillate seg å opptre så arrogant som de gjorde ovenfor Sophie Elise, men mitt tips er at man bør lytte til kundene og vise ydmykhet i forhold til deres ønsker og behov. Det er mulig forbrukerne kjøper produkter med palmeolje i dag, men hvor lenge varer det? 

Bilde hentet fra Regnskog.no

Et blogginnlegg blir til

Denne bloggen har blitt til gjennom å besvare oppgavene gitt i faget Sosiale medier og WEB 2.0 på itfag/HiST. I leksjonene har vi lært basisen i faget, men vi oppfordres også til å finne mer relevant informasjon selv, gjennom å bruke kilder på internett og selvsagt i de sosiale mediene vi har blitt kjent med i løpet av studieperioden.

Lette høyt og lavt etter ROI

I blogginnlegget Måle, eller ikke måle, det er spørsmålet! lette jeg etter gode kilder om ROI, Return On Investment. Jeg sjekket bloggene i min RSS nyhetstjeneste, søkte i ulike grupper på LinkedIn og Facebook, samt på Twitter og SlideShare, i tillegg til gode, gamle Google. Som oftest handler det ikke om at det er vanskelig å finne informasjon, det er vel heller en utfordring å velge i mylderet av gode artikler. Denne gangen opplevde jeg likevel at mange av de kildene jeg fant handlet mye mer om hvordan vi kan få økt ROI, og ikke så mye om hva ROI er og hvordan vi beregner ROI, som var det jeg ville skrive om.

Hvordan gjøre et vanskelig tema enkelt?

Hvordan fanger vi interessen til lesere som ikke nødvendigvis definerer seg som den ihuga sosiale medier-eliten? Mitt mål med bloggen har vært å gjøre vanskelige tema enkle og forståelige, også for de uinnvidde. Spesielt viktig syntes jeg dette var da jeg skulle skrive om ROI. Synes du jeg lyktes med det? Skjønte du hva ROI er og hvordan det kan brukes for din bedrift? Legg gjerne igjen en kommentar!

Hvilke kilder brukte jeg?

Så hvilke kilder endte jeg opp med å bruke da jeg skrev om ROI? Les blogginnlegget og sjekk om det ble noen av disse...

Kilde på LinkedIn

Kilder på SlideShare

Kilde på Twitter

Måle, eller ikke måle, det er spørsmålet!

Lykkes bedriften på Facebook og Twitter? Eller hva med intranettet? Gir det ønsket effekt? Ja? Nei? Tja? Hvordan kan vi svare på det uten at det blir synsing? Spør du en "blåruss", er svaret at vi må måle. Nærmere bestemt at vi må måle ROI.

ROI - hva er nå det?

Med bakgrunn fra bank og forsikring er ROI (Return On Investment) et kjent begrep. Det handler om at vi ikke ønsker å investere uten at det gir en verdi tilbake. Vi har sågar en formel for å beregne ROI. Den er vist i bildet under.

Formelen er enkel og grei, i og med at den bare tar hensyn til økonomiske parametre. Slik er den velegnet når vi skal sammenlikne ulike investeringsalternativer. Høyest ROI gir mest igjen for pengene. Og om det skulle være tvil... Vi ønsker alltid høyest ROI! 

Så hva er problemet?

Å finne kostnadene ved investeringen er som regel ikke spesielt vanskelig. Så langt er alt vel. Utfordringen ligger i å bestemme inntektene. Det er nemlig ikke alltid like innlysende. Kjører vi en kampanje i sosiale medier som resulterer i økt salg og økte salgsinntekter, er det enkelt å spore sammenhengen kostnad og inntekt. Men i den virkelige verden er sammenhengene som oftest mer sammensatte og kompliserte enn det. Vi kan kjøre kampanjer i sosiale medier samtidig som vi kjører kampanjer i andre kanaler. Hvordan kan vi da spore hvilken kampanje som ga økt salg? Og hva om det tar tid før effekten slår inn? Kanskje tar det flere år å bygge opp en merkevare og tillit i bransjen. Da må vi justere formelen slik at den også tar høyde for tidsverdien av pengene ved såkalte nåverdianalyser (Net present value).

Hold det enkelt

Faren med dette er selvfølgelig at det vi skal måle blir for komplekst. Det blir rett og slett for mange parametre å ta hensyn til. Derfor finnes det også mange som er skeptiske til måling. Et godt blogginnlegg om når vi bør måle og hva vi (ikke) bør måle finnes her. Der finner vi også formelen vist under. Vi bør vel unngå å ende opp der...

Alt kan ikke måles på bunnlinjen - i hvert fall ikke med en gang

Vi må ikke glemme at sosiale medier er mye mer enn en salgskanal. Bedrifter som lever av kunnskap, kan få økt egen og andres kunnskap gjennom deltakelse i sosiale medier og såkalte læringsnettverk. Hvordan måler vi det? Det samme gjelder bruken av intranett. Hvis vi får utnyttet kunnskapen til de ansatte på en smartere måte internt, hvordan måler vi det? Langtidseffekten av å bygge opp gode kundeforhold på sosiale medier kan også være vanskelig å måle, som vist i bildet under.

Men ja, vi bør måle

Når det er sagt, bør vi absolutt måle. I blogginnlegget Gamlemor ser deg - med Google Analytics skrev jeg om hvordan vi kan benytte Google Analytics til å lære mer om hvordan brukerne besøker nettsiden vår, når de besøker den og hvem de er. Det kan være lurt å gjøre seg kjent med verktøyet før vi starter med målingene.

Ha en plan for måling

Husker du strategien for bruk av sosiale medier? Nå er det tid for å finne fram den. Der har vi beskrevet visjonen for bruk av sosiale medier og målene våre. Ut fra dette kan vi definere tiltak og finne ut hva vi bør måle for å se om tiltakene har effekt. Her bør vi også sette en såkalt baseline som viser hvor vi er i dag. I tillegg trenger vi en kalender der vi merker av når vi skal måle.

Rapportering

Til slutt må vi rapportere. Det høres kanskje kjedelig ut, men det er faktisk veldig viktig. Måling handler nemlig om å samle data, forstå dem, sammenstille dem og gjøre seg erfaringer. Det er det vi skal rapportere. Og hvem skal vi rapportere til? Det er selvsagt avhengig av hvor stor bedriften er, og hva vi har tenkt å måle. Som regel ønsker vi å rapportere til ledelsen og eventuelle ansvarlige for bedriftens bruk av sosiale medier. I tillegg kan det være aktuelt å rapportere til ulike avdelinger som er påvirket/deltakende i bruken av sosiale medier. 

Har du synspunkter på dette? Legg gjerne igjen en kommentar!

Gamlemor ser deg - med Google Analytics

Visste du at verktøyet Google Analytics gir oss mulighet til å se hvor mange som har besøkt en nettside, hvem de er, hvor de kommer fra, hvilke interesser de har og hva de gjorde der?

Et blogginnlegg for oss som er glade i tall og analyser

Google Analytics er et gratisverktøy fra Google som benyttes til analyseformål. I følge Wikipedia retter verktøyet seg mot markedsførere, og ikke webmastere og teknologer. Google Analytics er med andre ord godt egnet for å analysere trafikken på en nettside for å måle om vi har lyktes med markedsføringsstrategier, kampanjer, såkalte landingssider eller generell oppbygging av nettsiden.

På nettsiden til Google Analytics guides vi greit gjennom oppretting av konto. Så må vi ha en sporingskode, eller Sporings-ID, som skal legges inn på den nettsiden vi ønsker å analysere. Dette kan ofte være litt kronglete, men på blogger som ligger på Googles bloggplattform Blogger, er det (selvfølgelig!) svært enkelt å legge til sporingskoden. Her lagres den bare i et felt under Innstillinger, og så er alt fiks ferdig, klart til bruk!

Men først må vi vente litt...

Det tar nemlig litt tid før Google Analytics er klar til å vise statistikken for nettsiden, men etter noen timer begynner informasjonen å tikke inn. Skjermbildet under viser en oversikt over hvor mange økter og hvor mange brukere som har vært inne på nettsiden i en gitt periode. Hvis en bruker er innom flere ganger, telles det som en ny økt. Kakediagrammet viser hvor mange prosent av brukerne som er nye. Vi kan også se at antall sidevisninger er høyere enn antall økter, og det er altså vist 1,6 sider i snitt per økt. Fluktfrekvensen viser om brukeren har klikket seg videre rundt på nettsiden eller om han har gått rett ut igjen.

Oversikt over hvor mange som har vært inne på nettsiden

Men la oss se litt nærmere på tallene. Hva er det egentlig vi ser her? Hvorfor er det en topp på kurven den 24. april? Og hvorfor er kurven på bunn den 29. april?

En strategi for å få opp aktiviteten på bloggen

For å bli kjent med verktøyet, valgte jeg å sette opp overvåking av bloggen min. Men da måtte jeg få noe trafikk inn dit. Samtidig ønsket jeg å teste ut hvilke kanaler som ga flest klikk inn på siden og spore aktiviteten til brukerne. Jeg måtte ha en plan...

• Legge ut link på itslearning for medstudenter, 20. april
• Poste innlegg på LinkedIn med oppfordring om å klikke seg inn, 21. april
• Poste innlegg i gruppen Sosiale medier på LinkedIn, 22. april
• Poste innlegg i gruppen Stort og smått om sosiale medier i Norge på Facebook, 23. april
• Poste innlegg på Facebook-veggen min med oppfordring om å klikke seg inn, 24. april
• Poste 2 - 3 innlegg daglig på Twitter, 25. - 28. april

Det hører med til historien at jeg ikke hadde linket til bloggen på LinkedIn eller Facebook tidligere. På Twitter hadde jeg imidlertid lagt ut link til bloggen flere ganger, så her kunne det potensielt komme inn brukere fra tidligere innlegg.

Venner på Facebook er kjekt å ha

Med denne informasjonen tilgjengelig, ser vi fort at vennene på Facebook var superivrige til å klikke seg inn og det forklarer toppen på kurven. Bunnen på kurven kom da jeg avsluttet "eksperimentet". Men hvorfor går kurven oppover igjen mot 1. mai? Hmm... Kan vi finne ut noe mer om det?

Oversikt over antall brukere i de ulike kanalene

Denne oversikten viser at brukerne deles inn i fire kanaler; Referral, Social, Direct og Organic Search, der Referral er den med flest økter. Klikker vi oss inn på Referral, får vi se detaljer om hvor brukerne har kommet fra. Som vi ser i kildeoversikten under, viser dette seg å være falsk trafikk, som faktisk aldri har vært innom nettsiden min! Noen har altså klart å hacke sporingssystemet til Google Analytics slik at statistikken blir feil. Dette er visstnok et utbredt problem med Google Analytics, og tips for hvordan vi kan få fjernet denne feilkilden finner vi blant annet her. Vi bør også sette opp et filter som fjerner vår egen aktivitet på nettsiden.

Kildeoversikt for kanalen Referrals - som vi ikke ønsker å ha med i statistikken!

Når vi har fått fjernet den falske trafikken, ser oversikten slik ut. Vi har fortsatt den samme toppen og bunnen på kurven, selv om en betydelig andel av trafikken er borte. Sider vist per økt er en smule høyere, tilsvarende gjelder den gjennomsnittlige øktvarigheten.

Oversikt over hvor mange som har vært inne på nettsiden etter at falsk trafikk er fjernet

Brukere fra seksten fylker

Nå kan vi gå inn og se hvor i verden brukerne har kommet fra. Av 315 brukere, er 295 fra Norge. Vi ser at det helt klart er flest brukere fra Sør-Trøndelag, med Oslo hakk i hæl. Og mange av disse har vært inne på bloggen flere ganger. De har klikket seg videre og vært inne på nettsiden i 2 minutt og 3 sekund i gjennomsnitt.

Oversikt over brukere fra Norge

Flest kvinner

Vi kan få ut statistikk som viser at det er flere kvinner enn menn som har vært inne på bloggen, og det er flest brukere i aldersgruppen 35 - 44 år. Det er også mulig å drille seg ned og se hvor mange kvinner og menn det er i de ulike aldersgruppene. I tillegg kan vi få oversikter som viser interesseområder for brukerne.

Hvor kom de fra?

Oversikten under viser hvor mange brukere som har kommet fra Facebook, Twitter og LinkedIn. Kildene er listet opp flere ganger med litt ulike skrivemåter. Det gjør det mulig å se hvor mange som har brukt nettsiden i mobilvisning og ordinær visning. t.co står for Twitter. For spesielt interesserte er l.facebook.com og lm.facebook.com anonyme linker fra Facebook i følge denne nettsiden.

Oversikten viser også at brukerne som kom fra linkedin.com (5 stk) antagelig ikke fant noe av interesse da de har en fluktfrekvens på 100%. Brukerne fra lm.facebook.com (8 stk) var imidlertid i snitt 9 minutt og 37 sekunder på nettsiden, så selv om det ikke var så mange av dem, har de brukt mest tid inne på bloggen av alle. Antagelig er det disse brukerne som er i min målgruppe.

Oversikt som viser hvor brukerne kommer fra

Hvor gikk de?

Men hva gjorde brukerne da de var inne på nettsiden? Hvilke blogginnlegg er mest lest? Det kan vi se av oversikten under som viser aktiviteten til brukerne i kanalen Social. En m=1 i adressefeltet betyr at brukeren har lest siden fra en mobil enhet. De to øverste adressene er hovedsiden som til sammen har vært vist 273 ganger. Vi ser også at siden nyttige har vært vist 58 ganger. Det var den siden jeg linket til i de sosiale gruppene på Facebook og LinkedIn, samt på Twitter.

Oversikt som viser hvor brukerne gikk

Fancy grafikk

En litt annen visning av den samme informasjonen ser vi under. Her kan vi også spore i hvilken rekkefølge sidene ble vist og hvor mange som falt i fra underveis.

Fancy grafikk som viser hvilke sider brukerne har vært inne på

Direktevisning

En annen litt stilig visning, er Analytics Direktevisning, som viser selve nettsiden som spores og hvor mange prosent av aktiviteten som har foregått på de ulike delene på siden. Den er selvfølgelig interaktiv og vi kan klikke oss rundt for å se flere detaljer. De små oransje boblene viser at svært mange har klikket seg inn på hovedsiden, 91%.

Analytics Direktevisning

Sanntid

Hvis vi har et stort nettsted med mye trafikk, kan det være spennende å se hvem som er inne på siden akkurat nå. Det er ikke like spennende på min blogg, men her ser vi hvordan det ser ut når én bruker fra Trondheim er inne på siden (og det er ikke meg).

Sanntidsvisning av aktiviteten på nettsiden

Konklusjonen

Det er ingen tvil om at Google Analytics er et svært kraftig verktøy. Her har jeg kun vist et lite utvalg av mulighetene. Men når vi nå tross alt har vært igjennom all denne statistikken, grafikken og visningene, er det mulig å konkludere med hvorfor trafikken steg fram mot 1. mai? Jeg har nok ikke funnet et entydig svar på det dessverre. Hypotesen er at det er en treghet i brukergruppen. Noen er svært aktive på nett og gikk inn samme dagen jeg la ut postene, mens andre ikke bruker sosiale medier hver dag. Noen er muligens også mer aktive når de har fri. Vi ser at en del av brukerne har vært innom tidligere. Kanskje de ønsket å bruke fridagen sin til å gå litt mer i dybden? Dette viser at vi må følge brukerne over tid for om mulig kunne se et brukermønster. Har jeg sådd et frø som gir et jevnt sig av brukere, eller vil kurven gå ned til null igjen uten videre aktiv oppfølging og deling i sosiale medier?

Trafikken på nettsiden i sosiale medier fram mot 1. mai

Har du brukt Google Analytics eller tilsvarende analyseverktøy som følger med Blogger, Twitter, Facebook, SlideShare eller andre? Synes du det er nyttig? Legg gjerne igjen en kommentar.

Hvordan spre det glade og gode budskap?

Bloggen min lever et nokså stille og fredelig liv her på internett. Besøkstallene er relativt beskjedne og ikke noe å skryte av. Så hva gjør vi når vi synes vi har skrevet et veldig bra blogginnlegg, men ingen kommer innom bloggen for å lese det? Da må vi rett og slett ut å spre budskapet!

Rustet med Twitter og sekken full av hashtags

Twitter kan benyttes til å spre linker til bloggen og til blogginnlegg vi ønsker å dele med andre. Men hvis vi ikke har mange følgere, så er sannsynligheten liten for at noen legger merke til Twitterinnleggene våre uten at vi legger på såkalte hashtags (#) eller emneknagger. Bruker vi for eksempel #SoMe som emneknagg, kan alle som er interessert i sosiale medier slumpe til å se innlegget vårt. Og det er jo en god start!

Starte en dialog

Hvis vi har skrevet et blogginnlegg som omhandler noen som har en Twitterprofil, kan vi forsøke å få oppmerksomheten deres ved å ta med deres navn i Twitterinnlegget. Det gjør vi ved å bruke @-notasjon, som vist under i det fjerde og femte innlegget. Hvis de svarer, vil deres følgere få presentert samtalen i newsfeeden sin og kanskje bli nysgjerrige på hvem vi er. Resultatet kan være at de klikker seg inn på bloggen vår eller legger oss til som en de ønsker å følge.

Svare på andres innlegg

Ved å svare på andres innlegg, kan vi bli lagt merke til av deres følgere. Vi svarer ved å trykke på den lille pilen til venstre på innlegget. Da får vi automatisk opp @-notasjonen. Eksempler på slike svar vises i innlegg to og tre under. Her har jeg i tillegg lagt på emneknagger og link til mitt eget blogginnlegg. Merk at dette er en litt utspekulert måte å få flere til å besøke min egen blogg på! Ikke bare håper jeg at den jeg svarer går inn og leser innlegget, men også følgere av den jeg svarer, samt eventuelt andre som søker på disse emneknaggene.

Bilder kan gi ekstra effekt

I innlegg fem under har jeg lagt til et bilde i håp om at det skal tiltrekke seg mer oppmerksomhet enn bare tekst. Ekspertene sier at det skal være virkningsfullt. Ut fra besøkstallene på bloggen min, kan jeg ikke si at jeg merker noen stor forskjell.

Vær aktiv og legg ut innlegg ofte!

På Twitter er det høy aktivitet. Det betyr at hvis vi skal bli synlige, må vi være aktive selv. Jeg observerer at etter jeg har lagt ut link til et av mine blogginnlegg, får jeg faktisk økt besøk på bloggen(!), men effekten avtar raskt og varer maksimalt i to timer. Det er noe å tenke på!

Kommentere på Twitter eller bloggen?

Når vi så har fått lesere inn på bloggen, vil vi gjerne at de legger igjen en kommentar. Dette er viktig av flere grunner. Siden jeg skriver denne bloggen for læringsformål, vil jeg gjerne ha tilbakemeldinger og dialog rundt temaene på bloggen. Slik blir den også mer interessant for andre besøkende. Og mange kommentarer gir inntrykk av at bloggen er vel ansett og må også kunne sies å være et slags kvalitetsstempel.

Konklusjonen?

Kommenter og del i alle kanaler! Lykke til i jakten på nye lesere!

"Spamming" av Twitter for å få flere lesere på bloggen...

RSS - Riktig Smart System?

Noen kan simpelthen ikke klare seg uten et RSS-verktøy. Er du en av dem? Jeg har aldri brukt RSS-verktøy av noe slag tidligere, men har testet ut verktøyet QuiteRSS i noen dager nå. Og ja, jeg skal innrømme at det er både praktisk og tidsbesparende.

RSS - hva er det egentlig?

Men for å ta det fra begynnelsen. Hva er RSS egentlig? Du har kanskje sett dette symbolet på flere nettsider tidligere? Det betyr kort og godt at nettsiden er tilrettelagt for at vi kan abonnere på den via en såkalt RSS-feed.

RSS-feeden er ikke noe annet enn en XML-fil. XML-formatet har utviklet seg over flere år fra det først ble lansert av Netscape i 1999. I dag står RSS for Really Simple Syndication. Flere verktøy og nettlesere kan tolke innholdet i RSS-feedene. Det gjør at det blir enklere for oss å følge med på alle sider vi ønsker å abonnere på.

QuiteRSS - en gratis nyhetsleser

Jeg valgte å installere QuiteRSS mest fordi den var gratis, men også fordi:

• den har et enkelt grensesnitt
• den inneholder mye funksjonalitet
• den er kompatibel med og kjører på alle plattformer
• den er et open source-verktøy

Les mer om hvordan du installerer og tar den i bruk her.

Under ser du hvordan jeg kan følge bloggene til alle medstudentene mine. Enkelt, oversiktlig og veldig greit!

Eksempel på RSS i bruk